Har du tatt ferien på kreditt?

  •  

Kenneth Sjåvåg er privatøkonom i banken og har mange gode råd til deg som har en kredittgjeld å bli kvitt.

Og fått problemer med å betale regningen i etterkant? Her får du noen tips til å få hodet over vannet.

Spør rådgiveren din om hjelp

Første bud er å ikke betale kredittgjeld med enda et kredittlån. Dette er den dyreste og vanskeligste måten å få økonomien på rett kjøl igjen på, selv om det kan føles som det letteste her og nå. Ring heller banken din og be om hjelp.

– Det viktigste er å bli kvitt kredittgjelden raskt, for å unngå at ferien blir enda dyrere. Det kan bety at du må redusere forbruket ditt en periode. Det kan oppleves litt ubehagelig, sier Kenneth Sjåvåg, privatøkonom i Sparebanken Sør.

Rådgiveren din kan hjelpe deg med å sette opp en plan for å betale ned det dyre forbrukslånet og finne løsninger for få det lettere økonomisk i tiden fremover. 

Ta kontakt med rådgiveren din i mobil- eller nettbanken, eller kontakt banken og be om et møte.

Møtebooking online

Nå kan du reservere tid med kunderådgiveren din via nett- eller mobilbanken. Logg inn og se når rådgiveren din er ledig. Dersom du ikke er kunde, kan du avtale møte med en i vårt digitale team.

Gå til møtebooking med digital rådgivning

Har rentene allerede begynt å løpe, bør du betale så mye du kan av lånet så fort du har mulighet. Hvordan kan du få tak i penger på en rask, men trygg måte?

Be om forskudd på lønn

De fleste arbeidsgivere er fleksible og kan fint gi deg lønningen din et par uker før vanlig lønningsdato. Du kan også be om å få feriepengene for neste år på forskudd, men mange arbeidsgivere er litt mer skeptiske til dette.

– Vær obs på at dette ikke er gratis penger, og at fremtidig lønn og feriepenger da ikke kommer inn på konto når de egentlig skulle. Men det gir deg et forsprang på å betale ned forbrukslånet, sier Sjåvåg.

Noen arbeidsgivere tilbyr faktisk også rentefrie smålån, som kan være et alternativ dersom det virkelig kniper. Disse må betales tilbake innen et år, og vil gjøre at utgiftene i månedene fremover vil øke. Det kan likevel være et godt alternativ hvis du har en stor kredittregning som du bør betale så fort som mulig.

Selg ting du ikke bruker

De fleste av oss har samlet opp ting gjennom årene vi ikke har bruk for, eller vi har fullt brukbare klær bakerst i skapet som noen andre ville blitt glad for.

Kanskje du har litt for mange planter, verktøy, en gammel sykkel eller hageredskaper du kan kvitte deg med?

Bruker du Finn eller Tise til å gjøre flere små salg, vil det kunne bli noen tusen til sammen. Og du får ryddet opp hjemme i samme slengen.

Utsett betaling av studielånet

Har du studielån, kan du søke om betalingsutsettelse opp til 36 ganger, som vil si tre år til sammen. Nedbetalingstiden blir lengre, men rentene på studielånet vil alltid være gunstig, og dermed det lånet du bør stresse minst med å betale ned fort.

Skaff ekstra inntekt

Jobber du et sted hvor du kan jobbe overtid, er dette en super måte å få litt ekstra penger inn på. Hvis du jobber deltid til vanlig, har du kanskje tid til en ekstrajobb?

Det finnes mange tjenester som kan hjelpe deg å tjene penger.

– Har du bil, kan du leie den ut via tjenesten Nabobil når du ikke bruker den selv. Har du mulighet til å leie ut et rom eller en del av boligen din, er dette også en super inntektskilde, sier Sjåvåg.

Stram inn økonomien

Sjekk om du har handlingsrom i hverdagsøkonomien din. Gå inn i nettbanken eller mobilbanken og se hva utgiftene dine går til. Har du noen dyre vaner, kan du spare mye på å droppe noen av disse.

  • Shopper du mye? En shoppefri måned eller to kan bety tusenvis av penger spart, og samtidig sparer du miljøet.
  • Handler du mat oftere enn nødvendig? Start med å planlegge middagene og gjør store matinnkjøp. Ta med deg niste på jobb eller skole og dropp dyr mat i kantina eller på kafé.
  • Abonnementer på aviser, TV og treningsstudio koster flere hundre kroner i måneden – bruker du alt sammen, eller kan du si opp noe?
  • Unødvendige småkjøp kan fort bli til en lommetyv. En kaffe til kr 50 hver dag blir for eksempel over 18 000 kroner i løpet av et år.

Lag budsjett

Når du har fått bedre oversikt over økonomien, bør du jobbe for å forebygge at det samme skjer igjen. Et budsjett hjelper deg å få kontrollen over pengene, sette av penger til sparing og ikke bruke mer penger enn du får inn.

– Vi har en høst med renteøkning, høye strømpriser og andre økte utgifter i vente. Dette gjør det ekstra viktig at du har litt å gå på i budsjettet, sier Sjåvåg.

Se alle sparetipsene til Kenneth Sjåvåg på Youtube (åpnes i nytt vindu)

Blogg:
Ikke bare bank