Slik er et arveoppgjør
Å miste noen i nærmeste familie er trist, og fører ofte til en kaotisk tilværelse. Det dukker opp mange spørsmål, ofte knyttet til økonomi og arv.
Nettopp dette med arv er et stort fagfelt, og det er vanskelig å gi full oversikt med ikke alt for mange ord. Jeg våger meg likevel på å gå gjennom hovedpunktene på en forsøksvis lettfattelig måte.
Med utgangspunkt i en av de mest vanlige familiekonstellasjonene vil jeg belyse hvordan en arvefordeling kan foregå.
Ektefelle med felles barn dør:
Om Ola og Kari er gift og Ola faller fra er det verdien av han sine midler som skal fordeles. Gitt at de har felleseie fullt ut, vil halvparten av deres felleseie holdes utenfor deling. Boet etter Ola fordeles med ¼ del til Kari, med en nedre grense på 4G som i dag er nesten 500 000 kroner. Den såkalte ektefellearven stiller foran annen arv. Hvis boet er verdt mindre enn 4G vil alt i dette tilfellet gå til Kari.
Ola og Kari har to barn, Julie og Per. De skal til sammen arve 2/3 av boet etter sin far, med en øvre grense på en million kroner til hver. Som figuren viser vil den resterende delen av boet (1/12) kunne testamenteres bort. Er det ikke opprettet testament, vil også denne 1/12 gå til Julie og Per.
Om boet etter Ola er på 4 000 000 kroner, vil Kari ha krav på 1 000 000 som ektefellearv (1/4 del), Julie og Per har krav på 1 000 000 hver som pliktdelsarv, mens den resterende millionen kan Ola ha testamentert bort. Om Per ikke hadde skrevet testament, ville Kari ha fått 1 million mens Julie og Per ville ha delt resten, altså 1,5 million til hver.
Her vil også Kari kunne sitte i såkalt uskiftet bo så lenge hun ikke inngår samboerskap som varer i mer enn to år, får barn eller gifter seg på nytt. Med mindre en eller flere av disse hendelsene inntreffer vil skiftet kunne utsettes til Kari dør.
For å ta en avgjørelse på skifte eller uskifte er det flere faktorer som kan spille inn, men den mest sentrale er alder på gjenlevende. Sannsynligheten for at en 35-åring finner en ny livsledsager er nok større enn for en 80-åring. Man skal også huske på at formuen gjerne stiger over tid, ikke minst med tanke på boligverdi. Da blir det fort vesentlig dyrere å skifte senere om det skulle bli behov for det.
