Flytte sammen: slik kan utgifter deles
– En ryddig økonomi er godt for parforholdet, sier Kantasit og Ine.
I mars kjøpte Kantasit og Ine sin første bolig sammen i sentrum av Kristiansand. Slik har de organisert økonomien mellom seg.
Ine Mari Bredesen og Kantasit Intaraphasuk eier like mye av leiligheten hver, og betaler derfor like mye ned på lånet.
Felles kontoer og kort
I starten av samboerskapet betalte de omtrent likt på alt de hadde av felles utgifter. Til dette satt de opp to felles kontoer og et felles kort.
Dette er felleskontoene til Ine og Kantasit
- Felles regningskonto - til boliglån, forsikringer og fellesutgifter.
- Felles brukskonto med kort - brukes til mat, møbler og andre ting de kjøper sammen.
- Bufferkonto - felles bufferkonto, samt hver sin personlige bufferkonto.
Nå som de har bodd sammen en stund, har de fordelt utgiftene litt annerledes: De har i stedet fordelt noen hele utgiftsposter mellom seg.
– Jeg liker å kjøpe litt ekstra ting til hunden vår, Chico. Han har mange leker, og flere julegensere som jeg har kjøpt til han, sier Ine.
For anledningen har Chico på seg en genser med teksten «I love mom» printet på ryggen.
– Sånne ting er ikke jeg med på å dekke, sier Kantasit med et smil.
– Derfor landet vi etter hvert på at Ine tar utgiftene til Chico, mens jeg dekker strømregningen, sier han.
Oversikt i budsjett
Alt av utgifter setter de opp i et budsjett.
– Budsjettet er ganske detaljert, faktisk. Det er et excel-ark med oversikt over inntektene våre, og alt av store og små utgifter, sier Kantasit.
I budsjettet har de notert et maksbeløp som de prøver å holde seg under når det kommer til forbruk. Sparing er en selvsagt del av budsjettet.
Last ned en av våre budsjettmaler
Sparer i fond og på bufferkonto
– Vi har hver vår bufferkonto i tillegg til en felles bufferkonto, sier Kantasit.
– Kantasit gjorde meg oppmerksom på at det var lurt å spare i fond. Men den første reaksjonen min på det var ikke så positiv, sier Ine.
– Verdien raste jo ned i starten. "Herregud, hva har jeg gjort?", tenkte jeg. Men nå har det gått opp igjen, mye mer enn jeg trodde, så jeg burde jo egentlig ha spart mer.
Mens vi sitter i stua til det unge paret, ringer det på døren. Det viser seg at de kanskje må investere i ny nøkkel og lås til boligen.
– Nå har vi et live eksempel på at bufferkontoen kan komme godt med. Det er dyrt å skifte lås, så jeg håper dette er noe borettslaget dekker, sier Kantasit.
Gjør hverandre bedre
Ine og Kantasit traff hverandre da de begge studerte IT og informasjonssystemer på UiA. Den gangen var de to i hver sin ende av skalaen på hvordan man håndterer penger.
– Jeg mente at penger var til for å brukes, mens han mente at penger var til for å spares. Jeg husker jeg måtte rive de slitte skoene ut av hendene på deg, sier Ine til Kantasit.
Nå har de to lært litt av hverandre. De snakker jevnlig om økonomien og justerer forbruket etter behov.
– Noen måneder bruker vi mye penger, for eksempel hvis vi begge jobber lange dager. Da blir det fort en del take-away og dyre løsninger, sier Kantasit.
– Når vi ser over hva vi har brukt, ser vi fort at vi må stramme inn igjen måneden etter for å komme i balanse. Da blir vi enige om å lage mer hjemmelaget mat og fryse ned måltider for eksempel, sier Ine.
Balansen mellom sparing og forbruk
Mens Kantasit er den som er mest opptatt av å unngå å bruke penger, har Ine gjort mange smarte innkjøp til leiligheten. For eksempel har de kjøpt mange av møblene på finn.no.
– Vi kjøpte sofaen vår for 7000 kroner av noen som hadde hatt den i en gjestestue som aldri ble brukt. Ny pris på sofaen var 20 000 kroner, forteller Ine.
Også TV-benken er kjøpt brukt for en billig penge. I tillegg har de solgt ting de ikke trengte, i stedet for å kaste.
– Ine er skikkelig god på det der. Jeg er veldig rask til å kjøpe rett fra en butikk hvis det er noe jeg trenger. Da minner hun meg ofte på å sjekke finn.no først.
Kantasit
Paret forteller at det har krevd litt trening å ha en god parøkonomi, og at god kommunikasjon har vært nøkkelen til å komme dit de er i dag.
– Det er viktig å planlegge for fremtiden, men vi må jo nyte livet litt også. Det trenger ikke å koste så mye. Jeg er glad i biff og godt kjøtt. Derfor kjøper jeg gjerne store mengder når jeg kommer over et godt tilbud, og fryser det ned.
Les også: Slik sparer du penger i matbutikken.
Samboeravtale og fremtiden
Paret har også vært innom den vanskelige samtalen om hva som skjer hvis det en gang skulle bli slutt.
– Vi ble tipset om å lage en samboerkontrakt. Vi har ikke kommet så langt enda, men det står på planen, sier Kanta.
– Jeg synes ikke vi trenger det. Kantasit har sagt at jeg kan ta alt, så lenge han får robotstøvsugeren, sier Ine med et smil, og legger til:
– Men man kan aldri vite hva fremtiden bringer, så vi må få gjort det snart.
En samboerkontrakt er lurt å ha for å unngå konflikter ved et eventuelt brudd.