Hvordan fungerer AFP?
Hva er AFP, og hvem har rett til det?
AFP står for avtalefestet pensjon og kan ha ulik betydning for deg, utfra om du jobber i privat eller offentlig sektor.
Begrepet AFP er godt kjent av de fleste. Etter den spede starten for snart 30 år siden, har AFP utviklet seg til å bli en viktig del av mange nordmenns pensjonshverdag.
I dette innlegget vil jeg beskrive AFP-ordningens lyse og mørke sider, for å uttrykke meg litt dramatisk. Men først må vi se på hva AFP er, og hvorfor den kom i stand.
AFP står for avtalefestet pensjon og var opprinnelig ment som en tidligpensjonsordning. Formålet var å gi mulighet for en verdig avgang fra arbeidslivet for de som ikke kunne stå i arbeid til aldersgrensen i folketrygden på 67 år.
Innført på 80-tallet
Ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988 og ble innført i 1989 med aldersgrense 66 år. Siden det offentliges utgifter til uførepensjon var økende, var staten positiv til ordningen og ble med på spleiselaget.
AFP-ordningen ble utviklet i årene som fulgte, og fra 1998 ble det mulig å gå av med AFP fra fylte 62 år.
Pensjonsreformen
I forbindelse med pensjonsreformen i 2011 skilte AFP i privat og offentlig sektor lag. Det er flere årsaker til at offentlig sektor ikke ble «reformert» i denne prosessen, men kortversjonen kan sies å være at de som forhandlet for de offentlig ansatte, ikke ville gi slipp på de garanterte ytelsene som medlemmene har i Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Denne motviljen er for så vidt forståelig, i tillegg til at vi her snakker om lovfestede rettigheter. Og de gir man ikke så lett fra seg.
Utfordringen er imidlertid at ny folketrygd er blitt en «innskuddsordning» der NAV sparer tilsvarende en viss prosent av lønna hvert år – opp til et bestemt nivå. Å kombinere en garantert ytelse med en innskuddsbasert ytelse, er en krevende øvelse.
Kort fortalt; offentlig sektor er ikke reformert. En av konsekvensene er at AFP i offentlig sektor inntil videre fortsatt er en tidligpensjonsordning.
AFP i privat sektor
I privat sektor opphørte AFP å være tidligpensjon fra 2011 og ble i stedet «en liten folketrygd i tillegg» livet ut.
I motsetning til offentlig sektor, der alle har rett på AFP, er ikke alle ansatte i privat sektor omfattet av ordningen. Dette syns mange ansatte i privat sektor er urettferdig, særlig siden staten dekker en tredjedel av utgiftene.
Men som navnet sier; AFP er en «avtalefestet» ordning, og ikke alle bedrifter er tilsluttet ordningen. Den administreres av Fellesordningen for AFP, som er et uavhengig organ, men som styrer etter den såkalte «AFP-tilskottsloven» og tilhørende forskrift.
I tillegg har ordningen egne vedtekter som i detalj regulerer hvem som har rett på AFP. Og vilkårene er rimelig «firkantet», så her havner du enten innenfor eller utenfor. Som vi skal se eksempler på senere i innlegget, fins det en rekke forhold man må være oppmerksom på for å unngå å miste dette godet.
AFP i offentlig sektor
Før vi tar for oss fellene i privat AFP, tar vi en liten runde med AFP i offentlig sektor.
Den mest iøynefallende forskjellen er altså at AFP i offentlig sektor fortsatt er en tidligpensjonsordning. Når man tar ut AFP som tidligpensjon er det begrenset hva man kan tjene uten at det går utover pensjonen.
Grensen er faktisk så lav som 15.000 kroner per år. Dette samsvarer ikke med intensjonen i pensjonsreformen der den såkalte «arbeidslinjen» er sentral, ved å friste folk til å stå lenger i arbeid.
Og skal man jobbe utover «normal» pensjonsalder ønsker de fleste å få noe igjen. Det har man fått til i privat sektor ved at man kan kombinere lønn og pensjon uten begrensninger.Men altså ikke i offentlig sektor, og det er jo synd både for de som ønsker å jobbe lengst mulig og samtidig ta ut pensjon, og for samfunnet som trenger flest mulig hender i arbeid.
Fellene i AFP
Over til AFP-fellene i privat sektor. Jeg skal nevne noen av dem og kommentere de som etter min mening er de skumleste. Så la oss begynne fra kant.
- Når du fyller 62 år må du oppfylle ansiennitetskravene.
Disse sier at de som er født 1955 og senere må ha vært ansatt i en AFP-bedrift minst 7 av de siste 9 årene. For alle som er født 1954 og tidligere er kravet noe lavere. Og merk at disse kravene er absolutte.
Mangler det én uke, kan du si farvel til AFP. På uttakstidspunktet er det dessuten krav om at du er ansatt og reell arbeidstaker. Detaljert informasjon finner du på www.afp.no
Kommentar: I privat sektor kan det være skummelt å bytte jobb etter fylte 55 år. I tillegg må du være obs! dersom du av en eller annen grunn har vært uten jobb i perioden før du fyller 62 år. Dersom du mangler et år når du fyller 62, hjelper det ikke å jobbe til du er 63. Toget gikk da du fylte 62.
- Diverse ytelser utelukker rett til AFP. Det kan være av typen annen AFP (offentlig/privat) eller uførepensjon fra folketrygden etter fylte 62 år. Førtidspensjon, gavepensjon eller ventelønn fra arbeidsforhold de tre siste årene før fylte 62 år kan også være ødeleggende.
Kommentar: Her kan det være rekkefølgen som avgjør. Dersom du har rett på en form for ekstrapensjon, er det viktig at utbetalingen starter etter at du har fått innvilget AFP. - Har man jobbet mye deltid, kan man få avslag på tidligpensjon fordi summen av de to pensjonene (folketrygd og AFP) blir lavere enn minstepensjon for enslig.
Kommentar: I det nye pensjonssystemet er det nå regler som gir anledning til å gradere pensjonen. Du kan f.eks. ha rett til å ta ut 60 % når du fyller 62 og så øke prosenten senere. - Som nevnt er ikke alle bedrifter tilsluttet AFP-ordningen. Noen velger å melde seg inn når de eldste nærmer seg 55 år. Skulle du tilfeldigvis være den eldste og bedriften dessverre ikke rakk å melde deg inn, sitter du med svarteper. «Lei for det, kjære kollega, men vi oppdaget det for seint» kan være hyggelig ment, men det gir ikke kroner i pungen.
Som du skjønner kan det være mange grunner til at man havner utenfor det gode AFP-selskap. Derfor lønner det seg å sjekke på forhånd. Likevel kan man være uheldig hvis bedriften blir kjøpt opp like før man skal ta ut AFP. I slike tilfeller må man satse på at ny eier også har AFP-ordning.
Verre er det hvis bedriften går konkurs. Da gjelder det å få seg ny jobb i en AFP-bedrift fortere enn svint.
Etter å ha lest dette innlegget sitter du kanskje med flere spørsmål enn svar. Det var faktisk hensikten da jeg bestemte meg for å blogge om AFP.
Etter pensjonsreformen i 2011 er pensjon mer enn noen gang blitt et individuelt gode, der hver og en må spørre seg: «Hva gjelder for meg?»
Jeg avslutter med titusen kroner-spørsmålet: «Hva skjer med AFP i fremtiden?»
Den som lever får se. Med stadig økende levealder er det gode muligheter for at mange av oss faktisk vil oppleve å få se.
Mitt stalltips er følgende: Så snart man kommer i gang med å reformere pensjonsordningene i offentlig sektor, vil det skje en «harmonisering» av AFP i begge sektorer. Jeg tviler på at AFP blir borte, slik noen frykter – i alle fall på kort sikt. Hvis de ytelsesbaserte pensjonene med garanti hadde overlevd, tror jeg vi kunne vinket farvel til AFP. Hvorfor? Fordi bedriftene betaler storparten av gildet. Det er ingen samordning av pensjoner i privat sektor, slik at det totale pensjonsnivået for noen grupper har blitt langt høyere enn noen hadde sett for seg før pensjonsreformen.
Så til dere som allerede nyter godt av AFP; fortsett å glede dere. Til dere andre; lev i håpet!
PS: Uansett om du har AFP eller ikke, er det alltid lurt å spare til egen pensjon. Les hvordan du sparer smartest her.