Seks tips til bruk av skattepenger
Skattebetalerne som får igjen penger fra Skatteetaten vil i snitt motta ca 11 900 kroner.
Er du blant de 80 % som får igjen penger på skatten? Det kan være fornuftig å ha en plan for de ekstra pengene som tikker inn på konto i løpet av de nærmeste månedene.
Den foreløpige skatteberegningen fra Skatteetaten viser at 2,8 millioner skattebetalere kommer til å få tilbake penger på skatten. Det betyr at åtte av ti skattebetalere ligger an til å få igjen penger. Totalt er det snakk om ca 33, 7 milliarder kroner som skal utbetales.
De skattebetalerne som får igjen penger fra Skatteetaten vil i snitt få ca 11 900 kroner. Selv om den absolutte majoritet av skattebetalerne vil få igjen penger skal det også nevnes at 822 000 nordmenn må påregne å måtte betale restskatt, gjennomsnittsbeløpet her er på 25 000 kroner.
Når utbetales pengene?
Tidligere år har de fleste som har fått penger tilbake på skatten fått disse utbetalt i ukene etter Sankt Hans. Fra og med i år har det blitt en endring på dette. Skattemeldingen har kommet i ny elektronisk drakt for de fleste, med unntak av dem som mottar skattemeldingen på papir og næringsdrivende.
Den nye skattemeldingen ble sendt ut puljevis i perioden mellom 18. og 31. mars og fristen for levering var 30. april. Skatteetaten uttaler at de fleste som får penger tilbake på skatten vil få dette utbetalt raskere enn tidligere år, det vil si mellom 2. april og 22. juni.
Vil du lese mer om dette kan du klikke deg inn på Skatteetaten. De som må betale restskatt får frist til 20. august. Betaler du restskatten før 31. mai slipper du imidlertid at det påløper renter på det du skylder.
Seks tips til bruk av skattepenger
Er du blant de 80 % som får igjen penger så kan det være fornuftig å ha en plan for de ekstra pengene som tikker inn på konto i løpet av de nærmeste månedene.
- «Koronapenger» - er du blitt permittert, arbeidsledig eller på annet vis økonomisk berørt av den spesielle tiden vi lever i kan skattepengene komme godt med til å dekke ubetalte regninger.
- Dyr gjeld – har du forbruksgjeld eller kredittkortgjeld kan skattepengene gjøre det mulig å nedbetale eller aller helst innfri den dyre gjelden.
- Buffersparing. Det er alltid fornuftig å ha en konto å ty til om det skulle komme noen uforutsette utgifter eller om noe ekstraordinært skulle skje. Dette for eksempel om bilen må på verksted eller om vaskemaskinen slutter å fungere. Eller, som den siste tiden har lært oss, om det skulle oppstå en eller annen krise som gir behov for en «krigskasse».
- Nedbetaling på boliglånet. Har du høyt boliglån i forhold til boligverdien, kan det være fornuftig å bruke noe skattepenger på å nedbetale litt ekstraordinært for å komme ned på en mer behagelig belåning.
- Langsiktig sparing. Kan du ønske deg større økonomisk handlefrihet i fremtiden, men aldri kommet i gang med langsiktig sparing i fondsmarkedet? Kanskje tiden nå er inne for å komme i gang? Her kan du lese mer om langsiktig fondssparing: Fondssparing i Sparebanken Sør
- Bidra på «koronadugnaden». Som følge av koronapandemien er det mange bedrifter som har meget tøffe tider økonomisk. Så lenge de strenge tiltakene råder er det en daglig kamp for mange bedrifter for å få hjulene til å gå rundt. Legger du igjen noen skattepenger hos de lokale butikkene dine bidrar du til at de kan klare seg gjennom krisen, og du kan få glede av dem også når samfunnet igjen blir «normalt»
Det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å gjøre med skattepengene. Folk og folks økonomiske situasjon er forskjellig og nettopp derfor kan det være vel anvendt tid å tenke gjennom hva du i din situasjon bør gjøre.
Selv tror jeg det er lett for mange å bruke de pengene du får inn hver måned, samme hva beløpet er. Og det er lett at det sløses i litt for stor grad. Kanskje det beste er å klare og være både litt fornuftig og litt ufornuftig samtidig, kanskje er det da du får mest glede av de ekstra pengene du får.