Sentralbanksjefens økonomiske perspektiver
Sentralbanksjef Øystein Olsen med årstalen økonomiske perspektiver i Norges Bank
For tiende gang sto Øystein Olsen på podiet i Norges Bank og presenterte den tradisjonsrike årstalen, en tradisjon som har vært holdt i hevd helt siden daværende sentralbanksjef Nicolai Rygg startet det hele i mellomkrigstiden. Og ofte har sentralbanksjefens vurderinger og sedvanlige bekymringer vært lyttet til og høylytt diskutert i alle deler av norsk samfunnsliv, og med rette. Det bør forhåpentligvis være tilfelle også etter årets tale.
For bekymringsmeldingene om fremtidens norske økonomi kom på rekke og rad, parallelt med en tydelig erkjennelse av at norsk økonomi faktisk har klart seg godt gjennom første fase av omstillingen bort fra en oljedrevet økonomi.
Stadig mer avhengig av Oljefondet
Økonomien går for øyeblikket bra, men handelsunderskuddet justert for oljeinntektene blir stadig større. Selv om Norge i dag er mindre avhengig av oljeinntektene enn ved starten på oljeprisfallet i 2014, blir vi samtidig stadig mer avhengig av inntektene fra Oljefondet. I denne perioden har offentlig konsum og investeringer vokst til en rekordhøy andel av samlet verdiskapning, og dette kan ifølge sentralbanksjefen ikke fortsette. Vi trenger tvert imot en større konkurranseutsatt sektor som må få rom til å vokse, uten at det offentlige legger beslag på en stadig større andel av produksjonsressursene i økonomien.
Betydelig fall i verdiene må kunne påregnes
Nettopp behovet for en større konkurranseutsatt sektor utenom oljevirksomheten, gikk som en rød tråd gjennom årstalen. Avkastningen fra oljefondet vil kunne variere betydelig i årene fremover, og et år med betydelig fall i verdiene må kunne påregnes. Kombinert med en oljenæring som gradvis vil reduseres i betydning og verdiskapning, vil det være behov for vekst i andre deler av norsk næringsliv for å sikre vekstevne og finansiering av den norske velferdsstaten. Hvis dette ikke lykkes, blir resultatet et økende handelsunderskudd som tvinger fram redusert lønnsvekst eller fallende kronekurs over tid. I et slik utviklingsscenario vil pengepolitikken ha klare begrensninger, og finanspolitikken og tilhørende krevende politiske prioriteringer må ta en langt sterkere rolle enn vi har opplevd hittil i dette århundre.
