Ukelønn til barna

– Vi har fått en enklere hverdag etter vi har satt ukelønna til barna i system, og de har fått en helt annen forståelse for verdien av penger, sier Thomas Eikeland Fiskå.

Han er kunde i Sparebanken Sør, og har tre barn sammen med sin kone, Silje Marie Eikeland Fiskå. Emilie (13), Leander (10) og Filip (6) har alle eget bankkort, og får ukelønn hver søndag basert på egen innsats i husarbeidet.

– Før hadde vi en evig kamp gående å få dem til å ta litt ansvar og holde huset i orden. Det fløt over med sko i gangen, brukte tallerkener og nistepakker som skulle smøres. Det har det blitt slutt på nå, sier Silje Marie.

Hun og Thomas har laget et skjema over oppgaver som barna har ansvar for. Skjemaet inkluderer både det som forventes av innsats, og tilleggsoppgaver de kan gjøre for å spe på ukelønna.

De har utviklet og justert skjemaet litt etter hva som har fungert for dem. Flere av vennene deres bruker nå det samme systemet, og paret deler gladelig ut malen til flere.

Last ned ukelønn-malen (word)

Når starter man med ukelønn?

– Det er lurt å vente til barnet er modent nok til å forstå konseptet, og har evne til å lære litt om penger gjennom å forvalte dem selv. Her er alle barn forskjellig, men ofte er det rundt 6-7 års alder, sier Ida Zoi Salvesen, privatøkonom i Sparebanken Sør.

I Sparebanken Sør kan barna få eget lommepengekort. Les mer om lommepengekortet.

Silje og Thomas startet med ukelønn så snart barna kunne håndtere bankkort selv.

– Det er først når de har sitt eget kort at man kan lære dem hvordan det fungerer. Vi bruker aldri kontakter lengre, så vi tror det er lurt at de får et forhold til bankkort fra tidlig alder, sier Silje Marie.

Ukelønnplanen henger ved spisebordet sammen med en lett tilgjengelig blyant. Her krysser barna av for hva de har gjort.

Hvor mye penger bør de få?

Selv om det kan være fristende å være raus med ukepengene, er det viktig å ikke gi for mye. Da forsvinner fort noe av læringsgevinsten.

– Barna bør få nok til at de har litt å rutte med hver uke, men ikke så mye at de kan kjøpe hva de vil, eller at de tror det er lett å tjene penger, sier Ida.

– Vi forventer at alle gjør noen grunnleggende plikter hver uke, slik som å mate kaninen og sette tallerkenen i oppvaskmaskinen. For dette får de grunnlønn, eller borgerlønn som vi kaller det hjemme hos oss, sier Thomas.

Borgerlønna fungerer bra for familien. Den blir nemlig trukket hvis ikke de forventede oppgavene ikke har blitt gjort.

– Det har kun skjedd et par ganger. De lærte raskt at dette var oppgaver de måtte gjøre, og borgerlønna er tross alt den største og kjipeste posten å miste, sier han.

Barna bestemmer over sine egne penger

Familien Fiskå har gitt barna frihet til å bruke ukelønna på det de ønsker selv, enten det er leker, spill, sparing eller aktiviteter som kino eller bowling.

– De lærte fort at det går tomt for penger, så nå tenker de nøye igjennom hva de kjøper. Bruker de opp alt på en dyr leke, blir det fort kjedelig resten av uka, sier Thomas.

I mobilbank ung kan barna enkelt sjekke selv hvor mye penger de har, hvor mye penger de har brukt og hva de har på sparekontoen. Kom i gang med mobilbank ung.

Lærer å spare langsiktig

Emilie sparer til en reise hun skal på sammen med bestemoren sin om ett år til. De skal til Afrika.

– Hun vet at blir en gøyere opplevelse hvis hun har med seg litt lommepenger, så hun setter av en fast sum til dette hver uke, sier Silje Marie.

Leander sparer mest av alle barna. Han ønsker seg en gaming-PC, og det tar tid å spare til.

– Han er veldig dedikert. Han bruker nesten ikke penger på noe annet, sier hun.

Men hvordan motiverer du barna til å spare selv? Les våre sparetips til barn og ungdom.

De eldste får litt mer

Ukelønna til de tre barna er litt forskjellig, da de har litt forskjellige behov. De eldste får litt mer, men må også betale mer selv.

– Emilie vil gjerne gå på kino og shopping sammen ved vennene sine. Dette er ting som koster penger. Hun er også gammel nok til å gjøre flere plikter, som å bake og være barnevakt for brødrene sine, derfor får hun litt mer, sier Silje.

Grunnlønna har økt et par ganger, men ikke uten innsats. De må argumentere for hvorfor de fortjener å gå opp i lønn.

– Det må de også hvis de spør om å sno seg unna andre regler, slik som å være ute lengre enn vanlig. Det blir nesten som en lønnsforhandling, og den læringen kan de ta med seg inn i mange områder av voksenlivet, sier Thomas.

Alle hjelper til med større oppgaver

I tillegg til de hverdagsoppgavene, er barna med på større prosjekter som familien gjør sammen. Når de leier ut huset sitt om sommeren, deltar alle i å klargjøre rommene sine. Barna får derfor også litt av inntektene.

– Barna må jo låne bort rommene sine. Da synes vi det er rettferdig at de får litt av gevinsten, for eksempel til lommepenger på ferie, til å spare litt ekstra, eller noe annet de har lyst til. Men de velger selv, sier Silje Marie.

– Samtidig vet de at vi får råd til å dra på en lengre og bedre ferie hvis vi får leid ut huset. Vi gjør det til et samarbeidsprosjekt vi alle får noe igjen for, sier Thomas.

Fast overføring eller oppgjør?

Søndag har familien oppgjør. Da går de igjennom skjemaet og vippser riktig beløp til hvert barn.

– Vi overfører ikke fast. Da får vi ikke sjekket beløpet er som fortjent, dessuten får vi en samtale om økonomien og innsatsen til barna når vi har oppgjøret, sier Silje Marie.

Det er Ida enig i. Hun mener fast overføring er lurt hvis man for eksempel skal spare, eller sette av penger til regninger eller mat.

 – I dette tilfellet er summen flytende, barna får ikke det samme hver uke. Oppgjøret er en fin anledning til å lære litt ekstra om økonomi og reflektere rundt ukelønna, sier Ida.

Last ned ukelønn-malen (word)