Ungt Entreprenørskap - sett halen på grisen
Ann-Iren Haugen, daglig leder i Ungt Entreprenørskap, og Kenneth Sjåvåg, privatøkonom i Sparebanken Sør.
Verdiskapning har stor betydning for et godt, levende velferdssamfunn. Nylig støttet vi Gründeridol på Sandefjord videregående skole, der Halebiting UB gikk av med seieren.
Sparebanken Sør har siden 2015 vært hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap i Vestfold og Telemark. Under Gründeridol har 150 ungdommer presentert ungdomsbedriften sin for en jury. Muligheten til å teste verdiskapning i trygge omgivelser, gir økt sannsynlighet for at en har mot til å tenke innovativt.
– En ny avtale med Sparebanken Sør gir goder i form av entreprenørskapsaktiviteter i skolen. Dette vil inspirere unge til å tenke nytt, smiler Ann-Iren Haugen, daglig leder for Ungt Entreprenørskap i Vestfold og Telemark.
Halebiting UB
Hilja Tjoflot Joanesarson, Jasmin Skjersaker og Sindre Waaberg Stormbo.
Hilja Tjoflot Joanesarson, Jasmin Skjersaker, Sindre Waaberg Stormbo og Lotta Daler ønsket å løse et problem med ungdomsbedriften sin. De studerer landbruk ved Melsom videregående skole og er bevisst halebiting-problematikken blant griser. Det falt seg derfor helt naturlig å lete etter en løsning på dette problemet.
Faktaboks
Griser er naturlige utforskere og krever mye stimulering. Halebiting utløses når grisene opplever stress. Dette gir sår som medfører lidelse for grisen og kostnader for bonden. For å hindre stressreaksjoner, forsøker bønder ofte å sysselsette grisene sine ved hjelp av halm, trebiter, plastrør og annet materiell.
– Sår på halen forårsaket av halebiting er en inngang for bakterier. Sårene kan gi leddbetennelse, verkebyller og andre lidelser. Kjøttet kan ikke brukes og blir kastet. I Norge er det om lag 30 000 griser hvert år som blir sendt til slakt og kastes på grunn av halebiting, utdyper Jasmin.
Det kan være vanskelig å oppdage tegnene på utbrudd av halebiting, selv med ulike aktivitetsobjekter. Av den grunn har Hilja, Jasmin, Sindre og Lotta tenkt annerledes.
– Med god hjelp av lærere og foreldre kom vi frem til idéen om en flaske med smaksatt vann og farge, forteller Hilja.
– Før en gris biter, patter den på halen. Ved hjelp av vann med farge vil grisen patte på vannflasken slik den er vant til å gjøre på moren, dette for å unngå halebiting. Om grisen allikevel halebiter vil «mobbegrisen» gi avtrykk på halen til grisen som er «mobbeofferet». Slik kan vi finne grisen som er utsatt, forklarer Jasmin.
Per dags dato finnes det ingen liknende produkter. Firkløveren retter seg mot grisebønder og skal ta direkte kontakt med dem i tiden fremover. Forhåpentligvis vil gode erfaringer skape en kjedereaksjon og gjøre Halebiting UB kjent for flere. Først skal imidlertid idéen testes. Hilja, Jasmin, Sindre og Lotta vant 3000 kroner i Gründeridol og skal bruke premien på prototyping og testing.
– Produktet vårt er bærekraftig, og ikke minst samfunnsnyttig. Vi håper at produktet vårt kan motvirke halebiting, sier Sindre.
Juryens begrunnelse
Det var en konkret beskrivelse av problemet, konsekvenser og løsning under presentasjonen. Det var bærekraft i stor grad. De pitchet idéen med energi og tydelighet. De overbeviste oss om at de løser en viktig utfordring. Vi har troa på dem!
– Noe av det viktigste vi gjør
Sparebanken Sør var tungt til stede under Gründeridol. Privatøkonom Kenneth Sjåvåg signerte ny avtale med Ungt Entreprenørskap på vegne av Sparebanken Sør. Bedriftsrådgiver Mathias Christiansen var mentor, og banksjef Beate Haakestad var en del av juryen.
– Det var spennende og interessant å lytte til elevene. Det var mange gode idéer og gøy å se hvor engasjerte elevene var. Det er viktig å huske at personene bak, og deres drivkraft, er like viktig som selve idéen, sier Mathias.
Beate synes det det var inspirerende å være jurymedlem for alle de flinke ungdomsbedriftene.
– Vi var helt overveldet over alle de gode idéene. For juryen som skal velge ut ungdomsbedriften på gründeridol, eller for en investor eller samarbeidspartner ellers, er det vanskelig å velge blant gode kandidater. Entusiasmen til gründerne/bedriftseierne kan utgjøre forskjellen. Hvor flinke er de til å selge inn idéen sin? Klarer de å pirre nysgjerrigheten til de som hører på?
Elev-, ungdoms- og studentbedrifter får 500 kroner i startkapital hos Sparebanken Sør.
500 kroner løser ikke alt, men det gir en god økonomisk start.
Avslutningsvis har Ann-Iren ett godt tips det er verdt å merke seg:
– Ta på deg selvtillitskappen og tør å be om en kopp kaffe med den eller de personene du tenker kan hjelpe deg og bedriften din videre. Pitch idéen din og fortell hva du trenger hjelp til for å komme videre. Kanskje vedkommende kan åpne nettverket sitt eller tipse deg videre? Næringslivet og vi voksne elsker å støtte og bygge mestrings- og fremtidstro hos de unge!
