Avdragsfrihet eller ikke – hva er lurt?
I vanskelige tider kan det være du får behov for avdragsfrihet en periode. Vi forklarer hva avdragsfrihet betyr for økonomien din.
Mange har merket at privatøkonomien er vesentlig annerledes enn den var for to år siden. Da er spørsmålet om avdragsfrihet kan være lurt.
For mange er utgiften til boliglånet den største månedlige utgiften, derfor er det fristende å ty til avdragsfrihet som en løsning. Men vi vet ikke hvor lenge den økonomiske situasjonen kommer til å vare.
Avdragsfrihet på boliglånet er en dårlig løsning for å kunne leve akkurat som før.
Høyere priser på det meste, og høyere boliglånsrente, gjør at vi heller bør justere litt på forbruket. Det kan gjøre litt vondt, men vi har også litt godt av det.
Holder det ikke å justere forbruket, kan avdragsfrihet være til hjelp i en krevende økonomisk situasjon.
Tips til å justere forbruket
Fra tid til annen kan det være lurt å ta en ryddesjau i privatøkonomien. Her følger noen tips som kan hjelpe deg til å frigjøre penger til det mest nødvendige:
- Dykk inn i mobil- eller nettbanken og finn ut hva du har brukt penger på de siste månedene. Let gjerne etter
- ulike abonnementer du ikke bruker
Det kan være aviser, musikktjenester, streamingtjenester eller treningssenter - kanskje du kan pause noen av dem i noen måneder? - hvor ofte du er på matbutikken
Det er lurt å gjøre en storhandel i uken fremfor å gå på butikken hver dag.
Slik sparer du penger i matbutikken - lommetyver i lommeboka di
En cola hver dag blir fort 750 kroner i måneden.
- ulike abonnementer du ikke bruker
- Etter å ha skaffet oversikt over økonomien og funnet ut hva du kan spare penger på, kan det være et smart triks å sette opp et månedsbudsjett. Et budsjett gir deg oversikt over hva du kan bruke på de ulike utgiftspostene de neste månedene.
- Så gjelder det å teste ut viljestyrken og faktisk leve etter budsjettet ditt.
Slik setter du opp budsjett - med budsjettmaler
Regler for avdragsfrihet
Hvor mye lån du har i forhold til boligens verdi, påvirker muligheter for avdragsfrihet.
Dersom du har et lån på mindre enn 60 prosent av boligverdien, er det normalt greit å få innvilget avdragsfrihet.
Har du derimot lån på mer enn 85 prosent av boligverdien, vil det være mer utfordrende å få søknaden innvilget. Dette prosenttallet kalles belåningsgrad.
Siden boligprisene faller, vil det også gjøre at mange får en høyere belåningsgrad enn det de hadde tidligere.
Bruk gjerne boliglånskalkulatoren vår for å regne på hva avdragsfrihet på boliglånet ditt kan bety for økonomien din.
Ta en prat med rådgiver først
At de fleste banker i Norge kan tilby en avdragsfri periode, vil være til stor hjelp for mange i en krevende økonomisk situasjon.
Men husk på at dersom du ikke betaler ned avdrag på lånet i en periode, betyr det også at boliglånet blir dyrere på lang sikt. Dette er derfor bare en kortsiktig løsning, og du bør ha en god plan for hvordan dette skal løses på sikt.
Møtebooking online
Nå kan du reservere tid med kunderådgiveren din via nett- eller mobilbanken. Logg inn og se når rådgiveren din er ledig. Dersom du ikke er kunde, kan du avtale møte med en i vårt digitale team.
Avslutningsvis en klar oppfordring til deg som ser utfordringer med privatøkonomien din i månedene fremover: Ta kontakt med rådgiveren din i Sparebanken Sør. Slik kan du få hjelp av trente øyne til å se over økonomien din, og finne løsninger. Lykke til!
Slik søker du om avdragsfrihet
Dersom du har boliglån hos oss og har behov for en periode uten å betale avdrag, kan du søke om avdragsfrihet i nettbanken eller mobilbanken. Du finner det i menyen under Lån.
Priseksempel boliglån
Eff. rente 6,23 %, 2 mill., o/25 år, etabl.geb. 3500 kr. Kost. 1 877 520 kr. Totalt: 3 881 020 kroner.
Hvorfor stiger priser og renter nå?
Nå for tiden har vi en prisstigning som ligger langt over målet til Norges Bank på 2 prosent per år. Det er hovedgrunnen til at Norges Bank setter opp styringsrenten, som igjen gjør det dyrere for oss forbrukere å låne penger. Med dette verktøyet prøver Norges Bank å få nordmenn til å bruke litt mindre penger slik at vi igjen får kontroll på prisstigningen.
