Hjelpe barna inn på boligmarkedet
Mange unge trenger hjelp til å komme inn på boligmarkedet, og det finnes flere måter du som forelder eller besteforelder kan bidra.
Hvordan kan du hjelpe barn eller barnebarn med å kjøpe sin første leilighet, og hva bør du vite før du forplikter deg økonomisk? Hva vil det si å være medlåntaker eller kausjonist? Inger Lise Øvland fra Sparebanken Sør og Jon Røsstad fra Sørmegleren gir deg svar.
Dersom du vil hjelpe noen inn på boligmarkedet, så finnes det flere muligheter. To av de mest vanlige er å stille som kausjonist eller medlåntaker. Men hva innebærer dette, og hvordan går du fram?
Medlåntaker
Fakta om å være medlåntaker
- Passer for dem som ikke har så mye gjeld selv, og som har økonomi til å øke gjeldsbyrden sin.
- Du er like mye ansvarlig for gjelden som hovedlåntaker.
Du kan som hovedregel ikke låne mer enn fem ganger egen inntekt og må tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng på alle lån og kreditter. Dersom den som skal søke om lån ikke har nok inntekt til at banken kan bevilge det, kan man derfor søke sammen på lånet. Låntaker og medlåntaker er solidarisk ansvarlig som det heter i jussen. Det betyr at man er like mye ansvarlig for å betjene lånet, altså er lånet like mye ditt som det er hovedlåntaker sitt.
– Dette er et større ansvar enn å være realkausjonist. Her er det lurt å merke seg at banken faktisk mener at lånesøkeren ikke har inntekt nok til å få lånet alene, sier finansiell rådgiver Inger Lise Øvland.
Du kan ikke løses fra ansvaret før barnet ditt eventuelt har inntekt nok til å stå med lånet alene. Da kan han eller hun søke om refinansiering.
– Lånet regnes som en del av gjelden din, og dette kan påvirke dersom du selv skal søke et eget lån eller refinansiering, sier Inger Lise.
TIPS!
Sørg for å ha gode personforsikringer som sikrer realkausjonisten eller medlåntakeren i tilfelle død eller sykdom.
Realkausjonist
Fakta om å være kausjonist
- Passer for deg med lav belåning på bolig eller fritidsbolig og som har økonomi til å betale ut beløpet du realkausjonerer for.
- Det tas pant i eiendommen din som sikkerhet.
For å komme inn på boligmarkedet, kreves det en egenkapital på 15 prosent av kjøpesummen, i tillegg til kjøpsomkostninger. Ikke alle har dette. Da kan en kausjonist, eller en realkausjonist som det egentlig heter, stille opp med tilleggssikkerhet for lånet. Det tas pant i kausjonistens eiendom som garanterer for at låntaker kan betale tilbake den delen av lånet som han eller hun har stilt sikkerhet for. Det betyr at dersom låntakeren skulle få betalingsvansker, så må realkausjonisten betale. Om heller ikke realkausjonisten kan betjene lånet, må boligen i verste fall selges.
TIPS!
Det kan være lurt å få en verdivurdering av eiendommen din, slik at du selv og banken vet konkret hvilke verdier som ligger i boligen. På den måten er det lettere for banken å se hvilke muligheter som finnes når det gjelder forutsetningene dine for å stille som realkausjonist.
Vær klar over konsekvensene
Før du forplikter deg til å hjelpe noen økonomisk, så må du vite hva det kan bety for deg og økonomien din.
– Det er viktig å tenke nøye gjennom konsekvensene av å ta på seg et slikt ansvar, enten det er som realkausjonist eller medlåntaker. Avtalene er bindende, og man kan ikke gå ut av avtalen etter en stund dersom man ikke lenger ønsker å stille opp, sier Inger Lise.
Tenk spesielt godt gjennom:
- Har du planer om å flytte eller ta opp nye lån selv?
- Har du økonomi til å tåle det hvis noe skulle skjære seg?
– Å være medlåntaker eller realkausjonist kan stå i veien for eventuelle planer om oppgradering av bolig, kjøp av hytte, bil eller båt. Derfor må du vurdere fremtidsplanene dine før du sier ja, sier rådgiveren.
Hun legger til at du bør ha god kjennskap til økonomien til den eller de du eventuelt skal hjelpe.
– I tillegg bør det være åpenhet i familien om hvordan du hjelper, og du må vurdere om du har mulighet til en rettferdig fordeling hvis du har flere barn, sier Inger Lise.
Prøv boliglånskalkulatoren for å se hvor mye du kan regne med å kunne låne.
Spare til barna
Det finnes andre måter å hjelpe barna inn på boligmarkedet som ikke krever like mye. Det kan for eksempel være å bidra til egenkapital med å gi pengegave eller forskudd på arv.
– Å få arv eller gave utløser ikke skatteplikt, men dersom du mottar 100 000 kroner eller mer, har du plikt til å opplyse om dette i skattemeldingen. Skattemyndighetene vil ha informasjon om hvor pengene kommer fra, men beløpet er skattefritt, forklarer Inger Lise.
En annen løsning kan være sette pengegaver inn på barnas BSU-konto (boligsparing for ungdom) fra de fyller 13 år.
– Det lønner seg derimot å vente til barnet begynner å betale skatt. Da får han eller hun glede av skattefordelen, sier Inger Lise.
Les mer om årets BSU-regler her.
– Det en god investering i barnas fremtid å lære dem gode økonomiske vaner, som å spare, anbefaler Jon Røsstad i Sørmeglern.
– I tillegg er det ting du kan gjøre for å forberede de når barna nærmer seg sitt første boligkjøp. Ta de med på visninger, del av din egen erfaring, og begynn å snakke om det lenge før det skal kjøpes. De færreste kjøper drømmeboligen de skal ha for resten av livet som førstegangsbolig, og det kan være lurt å hjelpe med litt realitetsorientering før man starter boligjakten, sier Jon.
Ellers kan det være fornuftig å starte tidlig med å spare til barna.
Her ser du et eksempel på hva en spareavtale tilsvarende halve barnetrygden, cirka 500 kroner i måneden, over 20 år kan bli til:
Vil du se hvor mye du kan spare? Her kan du prøve sparekalkulatoren.
Priseksempel fastrentelån
3 års binding: 4,75 % nom. rente.
Eff. rente 4,93 %, 2 mill., o/25 år, etabl.geb. 3500 kr. Kost. 1 420 377 kr.
Totalt: 3 439 877 kroner.
