– Arendalskrakket er en skikkelig skurkefortelling

Han er byhistoriker og jobber som forsker og rådgiver på KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv, i Arendal.

Så lenge han kan huske har han vært interessert i historie. Det startet med litteratur om Wilhelm Tell og Robin Hood, og middelalderborger i Lego.

– Å være historiker er like mye en livsanskuelse som et yrke. Det handler om å se de lange linjene, og å ha et blikk for samfunnet utenfor seg selv og sitt, sier Håkon.

Etter endt doktorgrad i historie ved Universitetet i Bergen, brakte et bokprosjekt ham tilbake til hjemstedet Gjeving. Håkon er nemlig forfatter av bind to av Arendals historie. Et bokprosjekt som innebar så mye møtevirksomhet i Arendal at han like godt flyttet hjem, etter 17 år i Bergen.

For to og et halvt år siden landet han så drømmejobben på KUBEN. Her har han et godt fagmiljø og tilgang til spennende arkiver. Håkon er spesielt interessert i østre Agders historie, og nå får han jobbe med akkurat det.

Fra vekst til krakk

Derfor kan Håkon mye mer enn de fleste om en svært dramatisk hendelse i Arendals historie; det store krakket i 1886.

– Arendals Privatbank gikk dundrende konkurs og rev med seg to andre banker samt en rekke bedrifter. Byborgere, sjøfolk og bønder mistet jobbene og pengene sine. 

Historien som ledet opp til krakket, er utfyllende og underholdende fortalt i KUBENs utstilling om Arendalskrakket. Den er virkelig verd et besøk, men vi har likevel bedt Håkon om å dra oss gjennom det viktigste:

– All nedgang starter i oppgangstider, forklarer han.

– Når alle piler peker oppover, øker investeringslysten. Folk hiver seg på, og oppgangstiden blir en boom. I Arendal gikk mye av investeringene inn i seilskipfart og skipsbygging. Byen var gjennom en skikkelig gullalder.

På denne tiden var Arendalsborgerne faktisk blant landets aller rikeste, og
seilskutenæringen var nøkkelen til all velstanden. Arendal en del av verdenshandelen der rederne sørget for frakt over hele verden. På 1870-tallet, etter fire tiår med internasjonal vekst, begynte pilene i seilskutenæringen imidlertid å peke nedover. Konkurransen om frakten ble hardere, og dampskip gjorde at seilskutene tapte terreng.

– Etter hvert som det ble vanskeligere å drive lønnsomt, ble det krevende å betjene gjeld, som igjen førte til konkurser. Bankene hadde mye av investeringene sine i seilskutefarten, og kom ikke utenom utlånstap og krise.

Bedrageri og underslag

På denne tiden var Axel Herlofson en av Arendals største skipsredere og grunneiere. Han drev store prosjekter, hadde mange ansatte og var en god arbeidsgiver. Men så begynte ting å gå galt.

I 1874 hadde han grunnlagt Arendals Privatbank, en bank han selv var leder for. For å skaffe penger, begynte han etter hvert en hel serie bedrageri og underslag. Han lurte sin egen familie, svigerfaren sin og forretningsforbindelser. Han trengte hele tiden ny kapital, og havnet i en lånespiral, hvor han lånte penger både i sin egen bank, og i andre banker i Arendal.

– I ettertid er det lett å tenke at noen i kretsen rundt ham burde vært våkne og grepet inn, sier Håkon. Men legger til at på 1880-tallet fantes det svært få eller ingen kontrollrutiner og reguleringer. I Herlofsons krets var mange i samme situasjon, og sto som garantister for hverandres gjeld.

– Konkurs betød et stort sosialt fall, og Herlofson var villig til å gå langt for å opprettholde fasaden. Dessuten håpte han nok at det ville ordne seg etter hvert, og det kan være han ble blind for hvor ille det utviklet seg.

Men i 1886 kom alt for en dag. Herlofson ble avslørt, og gjelden var kolossal. Revisorrapporten viste at Axel Herlofson og broren hadde en samlet gjeld på 12,5 millioner kroner. For å sette denne summen i perspektiv, kan vi nevne at tjenestepiker på denne tiden hadde en årslønn på 80 kroner, og at arbeidere og sjøfolk tjente mellom 300 og 500 kroner i året.

Herlofson prøve å stikke av til utlandet, men ble arrestert da han skulle gå om bord i skipet i Kristiansand. Han ble dømt til seks års straffearbeid.

Fraflytting og økonomisk kollaps

Krakket fikk dramatiske korttidsvirkninger. Noen harde fakta gjør inntrykk: 1500-1700 arbeidere i arendalsområdet mistet arbeidet sitt. Mange bedrifter gikk konkurs. Bare i 1887 dro over 600 personer fra Arendal til USA i håp om bedre muligheter der.

– Er det slik at en dårlig drevet bank kan ødelegge en hel by?

– Det er å ta hardt i. Konkursen i Arendals Privatbank i 1886 kom som følge av dårlig bankdrift. Samtidig var den en del av en større nasjonal bankkrise som skyldtes nedgangstider i tradisjonsrike næringer, som blant annet sjøfart og sildeeksport. Arendal var ikke den eneste byen i Norge som ble rammet av krakk på 1800-tallet. Noe av det samme skjedde i både Stavanger, Haugesund og Ålesund, sier Håkon.

Og understreker at krakket også fikk positive følger.

– For å danne en felles front mot arbeidsløshet og nød, ble arbeiderforeningen Samhold opprettet. Herfra kom initiativet til stiftelsen av Det norske Arbeiderparti. I tillegg førte bankkrisen til at Stor-tinget vedtok en sparebanklov, som stilte strengere krav til forsvarlig drift og økte den offentlige kontrollen.

Sparebankenes rolle i samfunnsutviklingen

– Hva tenker du som byhistoriker om sparebankenes rolle for utviklingen av samfunnet?

– Betydningen kan nesten ikke overvurderes. Ved å formidle kreditt til næringsvirksomhet, både i byene og i landbruket, og ved å finansiere elektrisitetsverk, ble sparebankene sentrale i moderniseringen av landet. På bygda var bankene en viktig faktor i overgangen fra bytteøkonomi til pengeøkonomi.

– Sparebankene har i det hele tatt vist en stor vilje til å være lokale samfunnsstøtter. Med lang historisk forankring i lokalsamfunnet, har de god forståelse av samfunnet rundt seg og rollen de kan spille, mener Håkon.

Tekst: Hilde Eskild
Foto: Moten Krogstad Nøstdal