– Sammen skaper vi fremtidens kunnskap
Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder.
– For universitetet blir konkurransen tøffere og tøffere. Skal vi kunne hevde oss, trenger vi gode støttespillere, sier rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker.
Hun er rektor på femte året. Den jobben blir man valgt til, av studenter og ansatte, for fire år av gangen. Hun er dessuten leder av Universitets- og høgskolerådet, interesseorganisasjonen for alle universiteter og høgskoler i landet.
– Vår visjon er «Samskaping for fremtidens kunnskap». Da er gode samarbeidspartnere helt avgjørende.
Før Sunniva kom til UiA, jobbet hun 21 år som instituttleder og prorektor ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Så flyttet datteren til Kristiansand og oppfordret henne til å søke jobb ved Universitetet i Agder. Etter to år som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, ble hun i 2019 altså valgt til rektor, og er nå inne i sin andre periode.
Ny retning
– Som universitet ønsker vi å bidra til å forstå og løse samfunnsutfordringer ved å belyse dem fra ulike perspektiver, sier Sunniva.
Som øverste faglige leder ved UiA er det hennes ansvar å utvikle universitetet. For tiden jobber UiA med å utarbeide ny strategi for hele organisasjonen. Det gjøres hvert fjerde år.
– Verden har endret seg siden forrige strategi. Den ble laget før korona, og før det ble krig i Europa. Nå må vi tilpasse oss nye tider og strammere budsjetter. I tillegg har vi et synkende ungdomskull. Det fører til færre unge studenter, noe som gjør at vi må tenke nytt, sier hun.
I tillegg til at ungdommen skal ha utdanning, er det mange som trenger kompetansepåfyll.
– Vi jobber mye med å utvikle etter- og videreutdanningstilbudene våre. Vi vil gjøre utdanningene mer fleksible og mer tilgjengelige for så mange som mulig, også for dem som ikke bor i nærheten av UiA.
Sunniva Whittaker
Avgjørende pengestøtte
– Hvordan bidrar Sparebanken Sør i arbeidet deres?
– Sparebanken Sør gir solid støtte til arbeidet vårt. Næringslivet trenger forskning av ypperste klasse, og vi hadde ikke klart våre store satsinger uten hjelp utenfra. Vi bor i en region i vekst, og en god regional bank, som har vært her lenge og som kjenner landsdelen godt, er ekstremt viktig.
– Takket være banken har vi for eksempel kunnet satse på nevrovitenskap, altså forskning på sentralnervesystemet og hjernen, sier rektoren.
Den satsingen startet med at to svært dyktige unge forskere fra Kristiansand, Hanne og Tor Stensola, tok kontakt med UiA. De hadde jobbet tett med det nobelprisvinnende Moser-paret i Trondhjem, og deretter arbeidet noen år som forskere i Portugal. Nå ville de gjerne hjem og bygge opp et eget fagmiljø i Agder.
– Nevrovitenskap er et fagfelt vi ikke hadde på det tidspunktet. For å kunne finansiere noe slikt, trengte vi samarbeidspartnere. Da stilte Sparebanken Sør opp, og sammen med noen andre aktører gjorde de dette mulig i 2022.
Sunniva Whittaker
Før sommeren 2024 åpner deres helt nye nevrovitenskapelige lab på Campus Kristiansand.
– Flere av våre forskningsmiljøer søker jevnlig midler for å finansiere arbeidet sitt. I årenes løp har Sparebanken Sør bidratt med adskillige summer til svært varierte prosjekter ved universitetet. Alt fra midler til kunstkataloger og musikkpriser, til senter for likestilling og ulike konferanser.
26,9 millioner til kunstig intelligens
Et av de virkelig store beløpene fra Sparebanken Sør kom i 2023. Da ble det bevilget 26,9 millioner til utvikling av grønn og demokratisk kunstig intelligens (KI).
– Det var helt fantastisk, sier rektoren.
Ved UiA er det et forskningssenter for kunstig intelligens som heter CAIR. Dette er et av universitetets prioriterte forskningssentre, et flaggskip med forskning på nasjonalt og internasjonalt nivå.
– Midlene fra Sparebanken Sør har gått til forskningsstillinger, men først og fremst til å øke regnekraften. Vi har 208 petaflops, forteller hun.
En petaflops betyr at en datamaskin kan gjøre en million milliarder operasjoner per sekund. Det høres ut som et fantasitall, men handler om raske utregninger og stor kapasitet.
Målet til CAIR er å lage en grønnere og mer rettferdig form for kunstig intelligens.
– UiA har et sterkt miljø på kunstig intelligens, både innen grunnleggende og anvendt forskning. Miljøet samarbeider med flere andre fagmiljøer ved UiA, for eksempel innen helse, energi, kystsoneøkologi og kunstfag.
UiA arbeider også med å finne ut hvordan de kan bruke KI i undervisningen. Alle studentene skal få lære om hva KI er, og hvordan det vil påvirke yrkene de utdanner seg til.
– Det må de vite for å være godt rustet for arbeidslivet. KI innebærer mange utfordringer og muligheter, ikke minst innen undervisning, vurdering og eksamen. Vi må sikre god bruk i disse sammenhengene, sier rektoren.
Forbilde innen bærekraft
Et annet viktig aspekt ved samarbeidet mellom Sparebanken Sør og UiA er bærekraft.
– Her er Sparebanken Sør et forbilde. Vi ser at studentene i økende grad er opptatt av bærekraft i sine fremtidige yrker. At banken jobber så bra med bærekraft, gjør den til en attraktiv arbeidsplass for våre studenter.
Sunniva Whittaker
Sunniva viser blant annet til Elisabeth Austad Asser, som er bærekraftansvarlig i Sparebanken Sør og nylig avla doktorgrad ved UiA. Oppgaven hennes tar for seg hvordan banken kan bruke KI til å bygge opp sine verdier.
– Sparebanken Sør ser at dette er en kompetanse de trenger. Vi er glade for at de jobber med kompetanseheving i samarbeid med oss, sier Sunniva.
Tekst: Hilde Eskild
Foto: Morten Krogstad Nøstdal
