– KI er ikke science fiction
Elisabeth Austad Asser bruker kunstig intelligens for å skape en grønnere og mer rettferdig fremtid.
Elisabeth Austad Asser har en tverrfaglig doktorgrad i kunstig intelligens (KI), bank og etikk. Hun har hovedfag i litteraturvitenskap, og har dessuten studert kunsthistorie og nordisk språk og litteratur. Og hva jobber hun som? Bærekraftsansvarlig i Sparebanken Sør.
– Hvordan gikk det til, egentlig?
– Etter fullført utdannelse, samt ulike jobber i vikarbyrå og som frilanser, kom jeg inn i Gjensidige som trainee, sier Elisabeth.
– Det skjedde samtidig som internett gjorde sitt inntog. Internett dreier seg mye om å selge ved hjelp av tekst og bilder, og nettopp dette kunne jeg mye om fra utdannelsen min. I Gjensidige lærte jeg mye om strategi, teknologi, bank og finans. Etter hvert ble jeg den første i Norge som fikk tittelen digital salgssjef, forteller hun.
I 2011 flyttet Elisabeth tilbake til hjembyen Arendal og fikk jobb i Sparebanken Sør. Og igjen var hun først i Norge. Denne gangen til å skrive doktorgrad om KI og etikk.
Den ferske doktorgraden har fått tittelen «Alt på stell. En studie i hvordan bruk av KI kan hemme eller fremme Sparebanken Sør sine verdier.» Oppgaven ser blant annet på hvordan banken kan bruke KI til å utvikle sine verdier.
Bankens verdigrunnlag
For å forstå bankens verdisyn og utvikling, må vi tilbake til 1814. Da Norge skulle reise en nasjon, trengtes det virkemidler som kunne skape stabilitet.
Som ledd i dette, ble sparebankene etablert. For å få nok egenkapital, ble det solgt samfunnsgoder, som for eksempel kornsiloer. Til gjengjeld skulle sparebankene bidra til økonomisk stabilitet i samfunnet. De som var dårlig stilt, skulle få anledning til å spare og etter hvert låne penger.
– Flere av sparebankene hadde ikke eksistert uten at fellesgoder hadde blitt ofret. Dette opphavet gir sparebankene en form for historisk gjeld og et ekstra ansvar for at det vi gjør er til det gode for samfunnet.
Elisabeth Austad Asser
Ny teknologi har konsekvenser
– Banker har tradisjon for å være tidlig ute med å bruke teknologi på gode måter, sier Elisabeth.
– Som sparebank tenker vi langsiktig, samtidig som vi bruker teknologi som er tilgjengelig. Et viktig spørsmål er hvordan vi kan bruke ny teknologi, som KI, på en hensiktsmessig måte. Teknologien skal hjelpe oss å fylle behovene våre. Den skal ikke føre til noe vi ikke ønsker.
– Hvordan får vi til det?
Elisabeth mener det korte svaret er at vi ikke kaster oss ukritisk på.
– Vi ser konsekvensene av ny teknologi først når den har virket en stund. Så hvordan unngår vi å kaste ut barnet med badevannet?
Elisabeth Austad Asser
– Ta gjerne bilen som et eksempel. Vi så fort mulighetene bilen ga oss, men vi tenkte ikke på hvor mye plass den ville kreve, og at forurensing ville bli et problem. All teknologi rammer oss på en eller annen måte, og vi må gjøre tiltak underveis for å redusere skadeomfanget. Når teknologien er i bruk, er det ikke bare å fjerne den, sier hun.
Og understreker at det er viktig å ha med seg i tankene at ingen teknologi er nøytral.
– All teknologi er ladet med muligheter. Vi må forstå bruksmulighetene. En kniv er en form for teknologi. Den er et nyttig redskap, men kan også være et drapsvåpen.
Elisabeth Austad Asser
De viktige dataene
– De fleste av oss har hørt om kunstig intelligens, men hva er det egentlig?
– Kunstig intelligens er algoritmer som gjør beregninger ut fra tilgjengelig data. Jeg pleier å sammenligne en algoritme med en oppskrift, forklarer Elisabeth.
– En oppskrift krever ingredienser og beskriver hvordan de skal settes sammen for å oppnå et resultat. I en algoritme er ingrediensene data. Resultatet er en beregning, en prediksjon basert på datagrunnlaget som er lagt inn. Slike prediksjoner kan blant annet være svært nyttige i vårt arbeid med å tilpasse tjenester og produkter for våre kunder.
– Men, så er det jo slik at data er fortid. Data er noe som har vært. Det vil si at KI gjør prediksjoner om en fremtid basert på fortiden.
Elisabeth Austad Asser
Hun forklarer at banken bruker den dataen den tenker er nyttig, men at datainnsamling byr på utfordringer. Noe kan bli utelatt, bevisst eller ubevisst, og dette kan føre til feil.
– KI kan brukes til å lage profiler. Profilene bestemmer hva folk skal få se på nettet, og hvilke tilbud de skal få. I banksammenheng kan algoritmene i verste fall bidra til at mennesker med «feil» navn og adresse ikke får lån, sier hun.
Ansvarlig bruk
– Vi må passe på at KI er inkluderende. Den skal bygge på gode etiske prinsipper, menneskerettigheter og demokrati. Hvis vi ikke forstår hvordan KI fungerer, kan bruken føre til større sosiale forskjeller. Det er det motsatte av hva vi ønsker, sier Elisabeth.
– Derfor må vi forstå hva data er, og hvordan vi kan korrigere. Vi må hele tiden overvåke utfallet av algoritmene og sikre at vi stadig justerer dem.
– Dessuten må vi bort fra fortellingen om at KI er science fiction. KI er ikke noe som kommer og tar oss, men vi må ta ansvar for å bruke teknologien på en god måte.
Elisabeth Austad Asser
– Sparebanken Sør ønsker å bruke KI i det grønne skiftet på veien mot en mer rettferdig verden og en bedre fremtid. Og dette er det beste med jobben min. Gjennom rollen jeg har i banken opplever jeg at jeg er med på å bidra til et litt bedre samfunn. Jeg er med inn i fremtiden på en samfunnsnyttig måte, sier hun.
Tekst: Hilde Eskild
Foto: Morten Krogstad Nøstdal
