Derfor bør du spare til buffer

En økonomisk grunnmur

Stine Nilsen er 29 år og bor i et nybygget hus på Nedenes i Arendal, sammen med samboeren sin. Snart venter de sitt første barn. – Han kan komme når som helst nå, ler Stine.

Stine har alltid hatt god økonomisk sans, og en bufferkonto er noe hun har hatt så lenge hun kan huske. – Det beste jeg visste da jeg var liten var å bli med pappa i banken for å tømme sparegrisen min etter bursdagsfeiringer eller lignende. Jeg husker jeg synes det var spennende å se at maskinen talte opp pengene og at man så fikk kvittering etterpå med hvor mye som nå sto på konto.

Faren til Stine snakket fra tidlig alder om viktigheten av sparing, samt viktigheten av å ha en god bufferkonto dersom det skulle dukke opp uforutsette utgifter. – I dag har både jeg og samboer både felles og hver vår bufferkonto. Vi har også en felleskonto der vi sparer til hyggelige ting, som en ferie eller noe nytt til huset. Bufferkontoen er hovedsakelig forbeholdt uforutsette utgifter til hus og bil.

Han lille i magen har også utviklet god økonomisk sans. – Det finnes allerede en aksjesparekonto merket med hans navn, forteller Stine.

Prioriterer bufferkontoen 

Stine forteller videre at hun helst alltid vil ha rundt 60 000 kroner på buffer. – De sier jo at en bør ha rundt 2–3 månedslønninger stående, derfor trekker jeg fast en tusenlapp hver måned til buffer, pluss at jeg alltid er nøye med å tilbakebetale dersom jeg har trukket fra bufferkontoen måneden før. I tillegg driver jeg med mikrosparing, det vil si at jeg sparer noen kroner på buffer hver gang jeg trekker kortet. Akkurat nå som jeg er gravid har jeg shoppet mer da jeg har hatt mer tid, både til han som kommer og huset. Da er det jo gøy å vite at selv om jeg trekker kortet oftere, sparer jeg litt samtidig.

Stine har også fått kjenne på kroppen hvor viktig en bufferkonto faktisk kan være. – Tidligere jobbet jeg 60 % natt, men gikk så over til 60 % dag/kveld. Da opplevde jeg en stor lønnsnedgang. Bufferkontoen jeg da hadde spart opp reddet meg.

Bufferkonto trengs uansett livssituasjon

I Kristiansand bor Martine, hun er 24 år og har nettopp kjøpt sin første leilighet på Grim.

 – Jeg kjøpte denne leiligheten i oktober 2021 og overtok noen uker etterpå. Leiligheten er veldig fin, men den trenger en del oppussing, så det er det dagene mine nå går til.

Også Martine ser viktigheten av en bufferkonto. – Nå når jeg har skaffet leilighet, må jeg jo ha ekstra kapital til hus, oppussing og bil. Særlig hvis noe uforutsett dukker opp.

Ved leilighetskjøp går det naturligvis en del penger til møbler og annet, noe Martine har løst på en fin måte. – Jeg brukte en del av egenkapitalen min til nettopp dette. Jeg slapp å sette de inn i leiligheten da mamma og pappa nå står som kausjonister, siden jeg ikke hadde fast stilling da jeg kjøpte leiligheten.

Foreldrene løses ut som kausjonister når Martine har fast jobb og stabil inntekt. – Målet er å pusse opp leiligheten, for å så få en ny prisvurdering som gjør at foreldrene mine ikke trenger å stå som kausjonister.

Opparbeidet seg gode sparevaner tidlig 

Sparevanene har Martine opparbeidet seg fra tidlig alder, og leilighetskjøp har hele veien vært hovedmålet. – Jeg har jo hatt jobb fra 14-årsalderen, men frem til jeg var 18 år sparte jeg ikke så mye. Det var først da jeg flyttet ut at jeg fikk et realistisk bilde på hva alt koster og hvordan jeg skulle forvalte økonomien på best mulig måte. Å flytte ut ga meg et push til å bli mer økonomisk ansvarlig. Som student var det å fylle opp BSU førsteprioritet, og ellers la jeg til side alt jeg hadde til overs til bolig. For å klare dette levde jeg billig, ukeshandlet og lagde mesteparten av maten fra bunnen av.

Nå er målet med leilighet nådd, men Martine holder fortsatt fast ved sine gode økonomiske vaner.  

– Selv om jeg nå tjener mer enn da jeg var student, handler jo økonomisk kontroll til syvende og sist om forbruket ditt og ikke inntekten, avslutter Martine.