Fondssparing i nedgangstider

  •  

Det er vanlig at aksjemarkedet går ned i perioder. Det er langsiktig utvikling som er viktig å huske på.

Det er i perioder tøffere å være fondssparer. Ikke glem at du sparer langsiktig!

Et klokt hode sa en gang: Irritasjonen over å tape en hundrelapp er vesentlig større enn gleden ved å tjene en hundrelapp. Har du plassert penger i fond, er det helt naturlig at det er festligere å se at verdien stiger enn at det faller. I tillegg kan det som fondssparer være tøft å lese kriseoverskrifter om finansmarkedene i media.

Har du fast månedlig spareavtale, betyr det at du får flere fondsandeler for den faste summen når markedet er dårlig, enn det du gjorde før markedet begynte å falle.

Kenneth Sjåvåg, privatøkonom

Aksjemarkedet vil alltid svinge

De fleste som sparer i aksjefond er nok klar over at slik sparing bør være langsiktig. Vi vet også at sparing i aksjemarkedet innebefatter svingninger underveis. For rene aksjefond opererer bransjen med en gjennomsnittlig årlig avkastningsforventning på 6-8 %. Det må poengteres at dette er snitt forventning over tid. Det betyr at gjennom mange år i aksjefond, vil du oppleve at noen år får du kjempeavkastning, mens andre år får du dårlig betalt for risikoen du tar, og fondet gir negativ avkastning.

Frykt for pandemi og krig - frykt for tap

Sammen med frykten for koronaviruset i 2020, steg også frykten for at verdien på sparepengene skulle smuldre bort. I slike perioder er det lett at du som investor blir usikker og tar valg som ikke nødvendigvis er de smarteste. Det er lett å tenke "Nei, nå selger jeg fondsbeholdningen min og stopper spareavtalen før det faller enda mer". Rent teoretisk blir dette ofte feil, men så kan det være vanskelig å holde seg til teorien når følelsene begynner å ta overhånd. Nattesøvnen er tross alt viktigere over tid enn den avkastningen du får på sparepengene dine.

Både teorien og historien er klar

Teorien er imidlertid klar: Når markedene faller, får du billigere fondsandeler! Har du fast månedlig spareavtale, betyr det at du får flere fondsandeler for den faste summen nå enn det du gjorde før markedet begynte å falle. Det blir litt som å kjøpe julegaver på januarsalg!

Når markedet begynner å stige igjen, har du da plutselig flere fondsandeler som du får med deg oppturen på. Historien har vist oss gang på gang at markedet reiser seg igjen etter et fall, og neste topp blir alltid høyere enn den forrige.

Prøv fondskalkulatoren vår og beregn hva du kan få i avkastning

For å sette i perspektiv: Da koronaen slo til for fullt i mars 2020, falt Oslo Børs rundt 30 % på få uker. Går vi tilbake til finanskrisen i 2008, falt børsen i Oslo med drøye 60 % på 6 måneder. Store fall har skjedd mange ganger før, og markedene har kommet tilbake. Det kommer også til å skje neste gang, vi vet bare ikke når.

Noen fondssparere prøver å time markedet, noe som er en særdeles krevende idrett. Ønsket er å selge på topp og kjøpe på bunn. Er du heldig å få solgt på topp, kan det likevel bli utrolig vanskelig å komme seg inn i markedet igjen på rette tidspunkt. Du kan derfor fort gå glipp av mye avkastning.

Sitte stille i båten er trolig smart

Sparer du i fond og fortsatt kan tenke langsiktig med pengene, vil det som oftest være lurt å sitte stille i båten. La spareavtalene tikke og gå og glede deg over billige fondsandeler. Ingenting er som følelsen av å ha gjort et godt kjøp!

Er du ekstra tøff, kan det jo til og med være tiden for å kjøpe litt ekstra fondsandeler, siden markedene har falt og andelene er billigere enn de var. Men, dette er individuelt, og oppleves det som nå skjer som vanskelig å takle, er ikke nødvendigvis det som lønner seg rent økonomisk det som betyr mest.

Viktig med buffer

Helt til slutt vil jeg poengtere én faktor spesielt. Ikke plasser alle pengene dine langsiktig i aksjefond fordi det er billigere nå enn det det var for to måneder siden. Det er viktig også å beholde penger på konto slik at du kan dekke uforutsette utgifter. Det er alltid viktig å ha en mer kortsiktig buffer tilgjengelig.

Av: Kenneth Sjåvåg Privatøkonom
Blogg:
Ikke bare bank