Fondssparing og pensjon

  •  

Formuesforvalter Victoria Terjesen i ODIN forvaltning blogger om pensjon og fondssparing.

En fersk undersøkelse viser at vi ønsker ha en pensjon som tilsvarer minst 70 prosent av sluttlønnen vår. Dette er urealistisk høyt for dagens unge voksne. 

Opinion har på oppdrag fra KLP spurt 1902 personer over 18 år om deres syn på pensjon og sparing. Undersøkelsen viser at over halvparten av de spurte mener de trenger minst 70 prosent av lønnen de har den dagen de går av med pensjon for å få en god pensjonisttilværelse. Videre så svarer bare én av tre at man vil jobbe lengre enn til fylte 67 år.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er en pensjonsinntekt som tilsvarer 70 prosent sluttlønnen usannsynlig å oppnå for dagens unge voksne.

Konsekvensen av dette er at unge i dag må belage seg på fler år i arbeid eller å starte sparing på egenhånd.

Jobbe lengre for samme pensjon

Er du født i 1971 må du jobbe til du minst er 70 år for å få samme pensjonsinntekt som han eller hun som går av med pensjon i dag. Er du født i 1989 må du jobbe til du er nærmere 72 år. Dette er det viktig at folk forstår.

Mange tror de kan leve på boligen eller hytta som pensjonister. Problemet er at du kan ikke spise «plank og takstein». Alternativet er å selge boligen, men mange vil erfare at å kjøpe en sentrumsnær leilighet er dyrt – ofte dyrere enn hva du får igjen for eneboligen du skal selge. Samtidig er det også mange følelsesmessige aspekter ved å selge en bolig hvor barna har vokst opp, eller hytta hvor man har samlet mange gode minner og felles opplevelser.

En annen løsning er å låne på boligen og leve av boliglånet.

Flere og flere pensjonister har fortsatt gjeld, noe som betyr at man har et enda større behov for en solid pensjonsinntekt. Som en konsekvens av dette vil også neste generasjon arve mindre. Spørsmålet du dermed bør stille deg er om du ønsker å ta sjansen på at foreldrene dine etterlater seg en arv som du kan leve av som pensjonist?

Det beste er å spare

For å sikre deg god økonomi som pensjonist er det lurt allerede i dag å definere ditt pensjonsbehov.

Pensjonsreformen som trådde i kraft i 2011 medfører at kommende pensjonister i snitt vil få en pensjonsinntekt som tilsvarer ca. 50 prosent av den lønnen du har den dagen du går av med pensjon.

Tjener du 500 000 kroner året når du går av med pensjon betyr det en pensjonsinntekt på ca 250 000 årlig. For de fleste er dette for lite til å opprettholde levestandarden man er vant med. Ønsker man 70 prosent av dagens inntekt som pensjonist, dvs. 350 000 kroner, så har man et årlig «pensjonsgap» på 100 000 kroner i året som må fylles.

Står man i jobb til man er 65 år og ønsker 350 000 kronene frem til fylte 85 år, så trenger man et pensjonsfond på 2 millioner kroner. Det høres uoppnåelig ut, men det er fullt mulig å få til med månedlig sparing i fond.

Prøv fondskalkulatoren vår og beregn hva du kan få i avkastning

Er du 25 år kan du gjennom å spare 650 kroner i måneden i aksjefond oppnå å få de 2 millionene som 65-åring, gitt en avkastning på 8 % som er et nøkternt anslag. Er du 35 år, må du spare 1500 kroner i måneden, og er du 45 år må du spare 4325 kroner i måneden for å kunne oppnå det samme. Det sier noe om viktigheten av å starte sparing tidlig.

Sparepenger på bankkonto

Vi har over tusen milliarder kroner på norske innskuddskontoer i dag.

Det betyr at nordmenn i gjennomsnitt har ca. 250 000 kroner i banken. Paradokset her er at mens bankrenten stadig blir lavere så velger nordmenn å spare mer på bankkonto. Langsiktige sparepenger fortjener en bedre skjebne enn å bli utsatt for lave bankrenter.

De lave rentene og dagens høye prisvekst fører til at pengene du har plassert på bankkonto blir mindre verdt for hvert år som går.

Er du en av de som i tillegg betaler formueskatt ser regnestykket enda verre ut.

På ett til to års sikt er det ikke snakk om betydelige summer, men sparer du på bankkonto i flere år med lave renter, vil kjøpekraften din bli betydelig redusert. Nettopp kjøpekraft er et viktig stikkord når det gjelder langsiktig sparing og investering.

Mål nummer én når man skal spare eller investere er at man opprettholder kjøpekraften. Mål nummer to er at man øker den. Tar man høyde for skatten man må betale på renteinntektene, samt dagens høye prisstigning finner man fort ut at man trenger en forventet avkastning på 4,5- 5 % for å kunne bevare kjøpekraften.

Når en typisk sparekonto i dag gir ca. 2 % i rente skjønner man fort at man taper kjøpekraft ved å spare på bankkonto. Når det gjelder fondssparing blir regnestykket imidlertid hyggeligere, ettersom langsiktig sparing i aksjefond har en forventet avkastning på 8 %. Dermed klarer man både å bevare og øke kjøpekraften.

Bevar verdien på pengene dine

Hadde du plassert kroner 100 000 i ODINs eldste aksjefond, ODIN Norden, den dagen fondet ble opprettet i 1990 ville du hatt ca. 2,2 millioner i dag. Pengene plassert på en bankkonto ville gitt deg ca. 350 000 kroner.

Skal du opprettholde kjøpekraften på pengene dine bør du derfor spare en god del i aksjefond. Samtidig er det viktig at du har et langsiktig perspektiv på sparingen eller investeringen, gjerne fem år eller mer.

Som belønning for langsiktigheten din får du en forventet avkastning som ligger 3 til 6 prosentpoeng over banksparing. Det blir mye over tid.

Les mer om sparing i fond her.

Gjesteblogg skrevet av
Victoria Terjesen, Formuesforvalter i ODIN Forvaltning

 

Silhouette av gjesteblogger
Av: Gjesteforfatter Gjest
Blogg:
Ikke bare bank