Hvor mye koster det å få barn?

Det er lett å gå seg vill i internett-jungelen av informasjon om hva barnet ditt trenger. Det finnes enorme mengder med produkter på markedet. Privatøkonom Kenneth Sjåvåg oppfordrer til å tenke seg om.

– Babyutstyr er dyrt. Pengene kan fort renne ut hvis du kjøper alt du tror du kommer til å trenge, sier han.

Vibeke Faye Wevle er enig.

– Babyens behov for ting og tang er jo ikke helt store i starten. Den trenger egentlig bare mat, klær, et sted å sove og masse kos.

Hun er mamma til Fredrik (5) og Gustav (2). Da hun og mannen Rune Eilertsen skulle få barn, fikk de arve masse babyklær fra en venninne med tvillinger. Da de så hvor lite brukt klærne faktisk var, fikk de en aha-opplevelse.

Mange kommersielle aktører anbefaler deg å kjøpe ting fordi det er det beste for barnet ditt. Men husk at butikkene lever av å selge, så de vil alltid forsøke å overbevise deg om at du trenger mer.

– Det kan være vanskelig å beholde sin egen stemme blant all informasjonen der ute, spesielt hvis du ikke har barn fra før, sier Vibeke.

Hennes beste tips er å vurdere alt to ganger, og være sikker på at du faktisk trenger det du planlegger å kjøpe.

Vibekes sjekkliste over det mest nødvendige

Klær

Vibeke og Rune brukte nesten ikke penger på klær det første året. De fikk det meste av venner og bekjente, og det de trengte i tillegg kjøpte de brukt.

– Hvis du bruker så lite som mulig på hverdagsklærne, har du også råd til å kjøpe litt ekstra morsomme plagg til for eksempel jul og 17. mai, sier hun.

Hun opplever at selgere av barneklær og -utstyr på finn.no er ærlige og stort sett selger hele og rene ting.

– Dessuten er det kjempegøy å hente en klespakke i posten. Jeg får følelsen av å gjøre et skikkelig kupp, for man får mye mer for pengene. Og selv om klærne er brukt av noen andre, er det nytt for oss, sier hun.

En av mange fristelser er å kjøpe dyre, fine klær, men disse er ofte ubehagelige og upraktiske når barna er helt små.

– Jeg slapper ikke av i en stram dongeribukse, og da tenker jeg at babyen ikke gjør det heller, ler Vibeke.

Leker og utstyr

Det meste av utstyr til babyer er mulig å kjøpe brukt, og her kan du spare mye penger. Vogn, seng og bilstol er eksempler på dyrt, men nødvendig utstyr.

Du har antagelig fått høre at disse tingene bør kjøpes nytt, for å være sikker på at bilsetet ikke har vært i en ulykke, og at en brukt seng er uhygienisk. Vibeke har gått for en mellomløsning.

– Kjøp eventuelt bilstolen av noen du kjenner og som du stoler på, så du vet hvor gammel den er. Og invester i ny madrass. Da slipper du disse bekymringene, sier hun.

Hun anbefaler også å unngå og kjøpe mye leker i starten. De koster ofte mye penger, og babyen har sjelden behov for dem.

– Etter hvert blir leker gøy, og det de aller helst vil er å utforske nye ting. Ofte er det mer gøy å leke med plastbokser eller kjøkkenredskaper.

Reparasjon og gjenbruk

Når barna begynner å krype og gå, blir det fortere hull og slitasje på små områder, slik som knær og albuer. Vibeke reparerer klærne fremfor å kjøpe nytt, inspirert av influensere for gjenbruk, for eksempel Jenny Skavlan.

– Jeg setter av noen timer innimellom. Når jeg først har symaskinen fremme, har jeg samlet opp flere plagg som jeg skal fikse, sier Vibeke.

Klær som ikke kan reddes, bruker hun til å lage lapper til andre klær. Men hun påpeker at dette ikke er noe man skal gjøre hvis det bare blir et stressmoment i en allerede hektisk hverdag.

– Jeg gjør dette først og fremst fordi jeg synes det er gøy, og jeg får være litt kreativ. Av og til bruker jeg strykemerker eller symerker, og små hull syr jeg raskt sammen for hånd. Legg lista lavt, sier hun.

Kenneth mener Vibeke viser et godt eksempel på hvordan man ikke trenger å ruinere seg for å gi barnet en god start på livet.

– Ikke bare er det økonomisk, men det er langt mer miljøvennlig å få ned forbruket. Produksjon av klær er en av de største belastningene vi har på klimaet i dag, sier han.

Hvis du har penger til overs som du gjerne vil bruke på barnet, anbefaler han å starte fondsparing for barn. Da vokser pengene, og barnet kan få nytte av dem til for eksempel egenkapital til bolig.

Mat

– Jeg kunne ikke amme våre barn, så vi fikk litt ekstra utgifter på den posten helt fra start. Men kan man amme er jo morsmelka helt gratis, og man trenger ikke like mange flasker, sier Vibeke.

Etter hvert som barna ble større, lagde hun en del barnemat selv. Det er billigere, og det er en fin måte å bruke opp restemat på. Men hun tok seg ikke alltid tid til dette i en travel hverdag.

– Hadde jeg tid og overskudd, kokte jeg de grønnsakene jeg hadde i kjøleskapet og fryste ned på små glass. Men jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde dette hele tiden, for det krever litt ekstra jobb. Dessuten foretrakk barna mine ferdigmaten, ler hun.

Budsjett

SIFOs referansebudsjett beregner at utstyr og mat til et barn koster drøye 30 000 kroner det første leveåret, i tillegg til alt du har kjøpt av utstyr før barnet blir født.

Budsjettet deres legger til grunn at alt er kjøpt nytt, og at barnet ammes i tillegg til å få fast føde. Du kan altså spare mye på å ta smarte valg i innkjøpene dine.

Summen vil derimot øke hvis du kjøper ting du egentlig ikke trenger eller hvis du må bruke morsmelkerstatning.

Kenneth anbefaler å sette opp et eget budsjett.

– Det er den beste måten å få oversikt over inntekt og utgifter, og gjør det mye lettere å holde kontroll på økonomien, sier han.

– Budsjett er veldig gøy – vi ser helt konkret hva vi klarer å spare. Når vi kjøper brukte klær, pleier jeg å regne ut hva det hadde kostet å kjøpe nytt. Summen vi har spart kan vi da bruke på noe gøy, for eksempel ferie, sier Vibeke.