Mads (36) kvittet seg med dyr gjeld og ble en sparer

– Det gøyeste med fondssparing er å sette seg langsiktige mål. Jeg leker med tanken om å ha mulighet til å leve av avkastningen på sikt, sier Mads Pettersen (36) fra Kristiansand.

Mads har ikke alltid vært like bevisst på sparing, men en økende interesse for økonomi har vokst fram etter hvert som han har oppsøkt informasjon.

– For meg har det vært viktig å ta sparingen i riktig rekkefølge. Begynne med å betale ned på dyr gjeld som kredittkort, og så bevege seg nedover. Når  lånene du har er akseptable og du har en bufferkonto, så kan du tenke på hvor overskuddet av lønna skal gå, sier han.

Kenneth Sjåvåg, privatøkonom i Sparebanken Sør, bekrefter at dette er en smart fremgangsmåte.

– Langsiktig sparing i fond passer for veldig mange. Kvitt deg med eventuell dyr forbruksgjeld og sørg for å ha en buffer på konto til uforutsette utgifter før du setter i gang med fast, månedlig fondssparing.

Pengene jobber for deg

Mads ble bitt av sparebasillen da han forsto hvor mye pengene kan vokse ved å plassere dem i aksjer og fond.

– I teorien kjøper du andeler i noen firmaer som forhåpentligvis tjener mer penger enn det du klarer å spare på konto. Pengene du setter i fond jobber på en måte for deg mens du sover!

Han begynte først med kjøp og salg av enkeltaksjer, men fant raskt ut at det var svært tidkrevende.

– Derfor har jeg opprettet en fast, månedlig spareavtale i aksjefond. Det er det enkleste når sparehorisonten er lang, sier han.

Vil du opprette spareavtale? Bruk spareroboten og finn ut om fondssparing er noe for deg. 

Finn din risikoprofil

Selv om det historisk sett har vist seg at fondssparing er lønnsomt, så påpeker Mads at det kan være litt skummelt å plassere sparepengene i fond.

– Det er jo ikke garantert at man får avkastning, selv med lang tidshorisont. Likevel føles det forsvarlig å spare i aksjefond, spesielt fordi vi har kommet ganske langt i nedbetaling av boligen.

Mads håper at avkastningen han får på pengene sine i løpet av 20-30 år kan gi ham økonomisk frihet når han blir eldre.

– Jeg vil jo gjerne jobbe så lenge som mulig hvis jeg er frisk og rask, men det skal i tilfelle være mitt valg. Jeg vil ikke tvinges til å jobbe til jeg er 70 fordi jeg er gjeldsslave, sier han.

Få råd av spareroboten

Da Mads begynte å oppsøke informasjon om fondssparing, opplevde han det som alt annet enn lett.

– Jeg leste artikler og forum med supersmarte pengenerds som brukte mange uforståelige fremmedord. Heldigvis forsto jeg mer etterhvert, sier han og ler.

Han synes derfor den digitale spareveilederen til Sparebanken Sør var et nyttig verktøy. Den er nå erstattet av spareroboten vår, som fungerer på liknende vis. Du må først svare på noen enkle spørsmål om egen økonomi. Basert på svarene dine får du en anbefaling om fondssparing kan være noe for deg, og i tilfelle hva slags spareavtale som kan passe.

Start sparing tidlig

Mads skulle ønske at han begynt med sparing tidligere, og tør knapt tenke på hvor mye han kunne ha spart hvis han hadde satt av 200 kroner i måneden siden han var 18 år.

– Jo tidligere du begynner med sparing, jo bedre. Spesielt med fond, fordi renters rente etter mange år blir store verdier, sier han.

Privatøkonom Kenneth er enig. 

– De som kommer i gang med sparing i ung alder tar med seg vanene gjennom livet og resultatet av sparingen kan bli svært hyggelig. For mange stiger gjerne interessen etter hvert som verdien på fondsbeholdningen øker, sier han.

Dersom du er under 34 år og ønsker å kjøpe deg egen bolig, så kan BSU være en fin spareordning. Les om hvordan Christer (29) og Camilla (23) klarer å spare 50 000 kroner i året.