Pensjonssparing - slik fungerer det i Norge

Diskusjoner rundt en ny pensjonsreform de siste årene har bidratt til at det har blitt skrevet mye om pensjon i norske medier. Så mye at det har blitt vanskelig å orientere seg om hva som faktisk gjelder deg selv. Dette skal jeg forsøke å gjøre litt klarere.

Disse nettsidene har oversikt over pensjonen din

Dersom du jobber i det private, vil ofte www.norskpensjon.no (åpnes i nytt vindu) gi deg god oversikt.

For deg som jobber i det offentlige, vil det ofte gi deg best oversikt å logge inn på pensjonskassen som arbeidsgiveren din bruker. Eksempler på dette er Statens Pensjonskasse (www.spk.no) eller Kommunal Landspensjonskasse (www.klp.no - åpnes i nytt vindu).

I tillegg får du ofte god oversikt ved å logge inn på Min Pensjon på www.nav.no (åpnes i nytt vindu).

På nettportalene kan du gjerne logge inn med BankID.

Pensjonssystemet i Norge

Pensjonssystemet i Norge er tredelt, og mange opplever det som uoversiktlig å skaffe seg oversikt over pensjonen sin. Her følger litt informasjon om de tre delene som utgjør pensjonen vår.

Folketrygden

Siden 1967 har vi hatt folketrygden her til lands. Folketrygden er grunnplanken i alle nordmenns pensjon. Etter flere større og mindre reformer, har folketrygden blitt vesentlig endret siden opprinnelsen, omkring opptjening og utbetaling.

Enkelt forklart er det slik at alle nordmenn mellom 13 og 75 år får opptjening i sin pensjonsbeholdning hos folketrygden for jobben de gjør. Hvert år settes det av 18,1 % av lønn opptil 7,1 G (G=grunnbeløpet i folketrygden). Med dagens G-nivå på 124 028 kroner betyr det at du får opptjening i folketrygden for all lønn opptil ca. 880 000 kroner.

Det året du fyller 61 år, blir forventet levealder for ditt årskull i Norge bestemt. Denne fastsettelsen har betydning for hvor mye du får i årlig pensjon fra folketrygden. Ønsker du å starte uttak av folketrygd fra 67 år, og forventet levealder for ditt årskull for eksempel er 85 år, ja da betyr det at din pensjonsbeholdning skal fordeles over 18 år (fra 67 til 85 år).

Et annet element innen pensjon er begrepet fleksibel pensjonsalder. Dette betyr at du selv kan bestemme når du skal starte uttak av folketrygd i perioden 62 til 75 år. Tidligere uttak enn 67 år avhenger imidlertid av at du har opptjening nok i form av både kroner og år. Om du har opptjening nok, får du svar på ved å logge inn på f.eks. www.norskpensjon.no (åpnes i nytt vindu).

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er den delen av pensjonen som arbeidsgiver betaler. I all hovedsak finnes det to typer tjenestepensjon; ytelsespensjon og innskuddspensjon.

Ytelsespensjon er en ordning som blant annet offentlige ansatte i Norge har hatt inntil nylig. I en slik ordning garanteres du en gitt prosent av lønna di i samlet pensjon (folketrygd og tjenestepensjon summert) dersom du har full opptjening i pensjonskassa. 66 % eller 70 % garanti har ofte vært brukt her. Antallet slike ordninger har de seneste årene blitt sterkt redusert, og den ordningen som i stor grad har overtatt kalles for innskuddspensjon.

Jobber du i en bedrift som har innskuddspensjon, betyr det at bedriften setter av et beløp tilsvarende en avtalt prosent av lønna di hvert år i en spareløsning. I henhold til lov om innskuddspensjon skal det minimum settes av et beløp tilsvarende 2 % av lønn mellom 1G (124 028 kroner) og 7,1 G (ca. 880 000 kroner).

Pengene som settes av her, går inn i en forhåndsvalgt spareordning hos en tilbyder av obligatorisk tjenestepensjon (OTP), f.eks. Frende - som er Sparebanken Sør sin samarbeidspartner på dette området. Prosenttrekket må være likt for alle ansatte i bedriften.

Når bedriften kjøper en OTP-løsning, velger den også hvordan pengene skal fordeles. Ofte velges det en kombinasjon av aksjefond, rentefond og bank. Veldig mange bedrifter kjøper i tillegg investeringsvalg, som betyr at hver enkelt arbeidstaker kan bestemme hvordan deres pensjonspenger skal plasseres. 

Vi ser imidlertid at en veldig liten andel av arbeidstakere med investeringsvalg i sine OTP-avtaler gjør aktive valg med hensyn til plassering av midlene sine. En veldig høy andel blir sittende i den pakken arbeidsgiver har valgt.

Egen sparing

Til tross for folketrygden og tjenestepensjonen, ser mange nordmenn at forventet alderspensjon ligger an til å bli for lav med hensyn til det livet de ønsker å leve som pensjonister.

Mange opplever at pensjonen kan bli så beskjeden som 50 % av lønn, og da kan egen sparing til pensjon være lurt. Jo tidligere du starter sparing til egen pensjon, jo «billigere» slipper du unna hver måned. Er tidshorisonten lang, vil ofte fondssparing eller sparing i IPS (individuell pensjonssparing) være det mest aktuelle. I tillegg kommer nedbetaling på boliglån, som bidrar til å redusere de faste utgiftene når du blir pensjonist.

Det er faktisk viktigere at du sparer enn akkurat hva du sparer i. Et godt råd kan være å ta en prat med rådgiveren din i banken for å få hjelp til å finne ut hvilken type sparing som kan passe best for deg.

Oppsummert om pensjonssparing

Er du midt i 30-åra og enda ikke har foretatt deg noe med hensyn til pensjonen din, er dette mitt råd:

1. Finn ut hva du ligger an til å få i alderspensjon.
2. Gjør deg opp en mening om hvor mye du trenger i pensjon for å kunne leve som du vil.
3. Legg en plan. Det er smart å ikke utsette dette, plutselig er det for seint for å gjøre grep som kan pynte spesielt mye på pensjonen din. Lykke til!