Renters rente-effekten - den glemte kraften

Multigeniet Albert Einstein er vel mest kjent for å stå bak relativitetsteorien.

Den skal vi av naturlige årsaker ikke gå nærmere inn på. Men Einstein er i tillegg opphavet til at den såkalte rentes rente-effekten omtales som «Den sterkeste kraft i universet», «Verdens åttende underverk» og «Den største matematiske oppdagelsen noensinne».

Kan det være grunn til å stoppe opp og spørre om han virkelig har sagt det? Og i så fall, hvordan har han begrunnet det? Og hva i all verden har det å bety for deg og meg?

Historisk belegg

Einstein døde for snart 70 år siden. Vi kan altså ikke spørre han selv, vi må støtte oss til skriftlige kilder. Alle de oppslagsverk jeg har gjennomsøkt, synes å dele oppfatningen om at relativitetsteoriens far også er opphav til nevnte karakteristikker av rentes rente-effekten.

Så selv om mange har sådd tvil om Einstein virkelig kan tillegges disse sitatene, velger jeg å benytte meg av det historiske beviset.

Hva så med begrunnelsen?

Da må vi først være enige om hva rentes rente-effekten er. Den enkleste definisjonen kan være følgende: «Rentes rente oppstår når rente legges til saldoen på et innskudd eller lån slik at den tillagte renten også vil forrentes».

OK, vi velger å se nærmere på hvordan dette tar seg ut i forbindelse med sparing.

Hele poenget er at man ikke rører avkastningen, men lar den bli en del av sparingen videre. Og for ordens skyld, når jeg benytter 6,5 %, så har det ingenting med dagens bankrente å gjøre. Men hvis man velger å spare i aksjefond, er 6,5 % den avkastning finansnæringen benytter i sine kalkyler, basert på historisk avkastning.

Eksempel

Du starter med å investere 10 000 kroner og får det første året en avkastning på 6,5 % eller 650 kroner. Du sitter nå med 10 650 kroner og re-investerer hele summen uten å trekke ut avkastningen. Neste år oppnår du igjen en avkastning på 6,5 %, men nå utgjør avkastningen 692 kroner fordi du også får avkastning (renter) på din første avkastning på 650 kroner. Slik fortsetter det, og etter ti år med 6,5 % avkastning per år, ville dine 10 000 kroner ha blitt til 18 771 kroner.

Hvis du i stedet tar ut de 650 kronene etter første års sparing og fortsetter å gjøre det hvert år, vil den totalt utbetalte summen utgjøre 16 500 kroner. En viss forskjell altså, men ikke all verden sammenlignet med 18 771 kroner.

Prøv fondskalkulatoren vår og beregn hva du kan få i avkastning

Hva så hvis vi øker sparetiden til 30 år?

La oss regne på de samme 10 000 kronene og den samme avkastning per år.

Dersom du tar ut de 650 kronene hvert år vil du til sammen ha fått ut 29 500 kroner. Hvis du derimot lar de 650 kronene bli stående slik at du også får rente på dem, vil samlet sum utgjøre over 66 000 kroner. Da snakker vi! 

Hva betyr dette for meg?

Med dagens rentenivå i banken kan det ha mange betydninger.

For det første; Hvis vi hadde benyttet dagens innskuddsrente på et sted mellom 1 og 3 %, ville vi fått langt andre tall. Likevel ville vi sett en forskjell.

Hvis vi derimot tenker oss at vi ønsker å spare langsiktig til et eller annet mål i fremtiden, la oss si pensjon, bør vi benytte en spareform som gjør at pengene vi sparer beholder kjøpekraft – og helst vel så det.

Da må forventet avkastning være høyere enn summen av inflasjon og skatt. Det kan vi oppnå ved å velge sparing som har en viss andel aksjer i seg. Med et langt perspektiv på sparingen, kan de fleste også tåle at verdiene svinger – fordi den langsiktige effekten kan antas å bli positiv.

Hvis vi nå går tilbake til eksemplet foran: Det ble satt inn et engangsbeløp på 10 000 kroner, og dette ble stående urørt i henholdsvis 10 og 30 år. Tenk at vi erstatter det med månedlig sparing på for eksempel 650 kroner, og bestemmer oss for å stå løpet ut, vil summene bli eventyrlige.

Eller hva sier du til å spare 650 kroner per måned fra du er 35 år til du er 65 og oppleve at du da kan ha 697 216 kroner disponibelt?

Det kunne vært fint å ha i tillegg til pensjonen!

For sammenligningens skyld kan jeg opplyse at samme sparing i bank til 2 % rente ville gitt 319 849 kroner. Alle tallene i dette innlegget er nominelle, og altså ikke regulert for inflasjon og skatt. Det er kun rentes rente-effekten jeg vil fremheve i dette innlegget.

Langsiktig sparing

Skal du spare til et mål som ligger et stykke unna, er altså rådet følgende:

• Spar litt! Spar fast! Spar lenge!
• Og: Velg riktig spareform!

Snakk gjerne med en rådgiver for personlig rådgivning i din situasjon: