Jeg er økonomisk vegetarianer

For de fleste nærmer juleferien seg slutten, og rundt omkring i Norges land følger fornøyde foreldre sine stappmette studenter ut igjen i kulden. De vinker dem farvel på trappen, og studentene starter ferden tilbake til sine iskalde, fenalår-løse botilværelser.

For meg vil det første hintet av hverdag slå meg i hodet så snart jeg går inn døra i Oslo: Hva skal jeg spise til middag? Hva er verdig å spise, etter all denne gode julematen? Som jeg nevnte i et tidligere innlegg om budsjettering, spiser kollektivet jeg bor i nesten bare vegetarmat. Jeg skulle gjerne sagt at dette kommer fra et moralsk og etisk bevisst standpunkt, men i bunn og grunn er vi økonomiske vegetarianere. Veggis-mat er nemlig veldig mye billigere enn kjøttbasert mat. Spesielt når ingrediensene handles på en god innvandrer-sjappe.

Enklere liv på kanin-fôr

Det å bare spise det ribba spiser, er jo en begrensning på middagsalternativene. Noen vil føle at det å kutte ut kjøtt hindrer dem i matlagingen, men for meg ble det egentlig mye enklere. Nå vet jeg hvor jeg skal begynne letingen etter oppskrifter: i vegetarseksjonen. Dessuten kan så å si alle spise maten vi lager, og ikke minst kan de fleste ingredienser stå over lang tid, til forskjell fra ferske kjøttprodukter. Dermed kan vi kjøpe billig i store pakker, og porsjonere det utover. Kjøttdeig koster ca 100 kroner kiloen, og holder i noen uker. Kidneybønner koster 20 kroner kiloen, og kan stå til tredje verdenskrig er et fjernt minne.

Sikringskost fra Grønland

Det lønner seg virkelig å handle på de riktige stedene. For oss som bor i Oslo, er det blant annet en grønnsakshandler 20 meter fra T-banestoppet Grønland. Butikken oppbevarer alt av frukt, grønnsaker og andre ting jeg ikke kan navnet på i store kasser utenfor dørene. Jeg føler jeg ser noe nytt hver gang, og både butikkansatte og andre kjøpere er ofte mer enn villig til å hjelpe forvirra studenter med å plukke de gode varene. Det er bare å spørre dem om hjelp, jeg tror vi er god underholdning for de lokale.

På en av mine første turer til butikken ble jeg forklart hvor nyttig det er å ha linser, bønner og kikerter stående i skapene, da disse er en billig basis for veldig mye vegetarmat. Disse tre ingrediensene gir dessuten et velkomment avbrekk fra 5-kilo-sekken med hvit ris mange studenter ernærer seg på, i et forsøk på å fylle magen fram til stipendet tikker inn på konto.

Rotgrønnsaker er en annen rimelig vare som også kan lagres over lang tid, så fremt du fjerner plastinnpakningen og lar dem ligge løst i kjøleskapet. Du kan utvide levetiden på frukt ved å kjøpe dem før de er ferdig modnet, for så å legge dem i samme skål som et eple eller en tomat i noen dager. Et stoff som skilles ut av modne epler og tomater, etylen, bidrar til å speede opp modningsprosessen. Så får du frukten slik du vil ha den, og slipper det triste synet av vassen og overmoden frukt.

Vegetarmåltider krever lite, gir mye

Siden jeg kan ha alle de nødvendige ingrediensene stående i skapet, lager jeg meg oftere skikkelig middag enn før. Hvis jeg lager litt mer middag enn jeg spiser, og de jeg bor med mot formodning ikke spiser det mens jeg er ute og kjøper bokbind (kremt), har jeg lunsj til dagen etter. Dermed kjøper jeg sjeldnere den dyre lunsjen fra kantina.

Slike små vaneendringer, som å gå fra kjøtt til plantebasert kost, har hatt en kumulativ effekt på mine økonomiske vaner. Jeg spiser vegetarmat fordi det er billig, og fordi ingrediensene står klare i skapene lager jeg oftere middag. Fordi jeg oftere lager middag, har jeg oftere lunsj med meg på skolen, og kjøper mindre ferdigmat i løpet av dag. Det baller på seg, på den gode måten.

Veien videre med vegetarmat

Hvis det du har lest høres logisk ut, og du ser etter et sted å begynne, legger jeg med noen gode linker for spesifikke oppskrifter, ukesmenyer og informasjon om ingrediensene jeg har funnet.

Den første lenken bringer deg til en ukesmeny med vegetarmat, beregnet på studenter.

https://vegetarmat.org/blogg/ukesmeny-for-studenter/

Den andre er en kort artikkel som forklarer hvordan man lagrer frukt og grønt slik at det holder seg lenger. Jeg trodde helt ærlig plukkede ting var dødt og uten interne prosesser, men de lever vist sine glade dager der de ligger på kjøkkenbenken.

http://www.kk.no/livstil/ser-fruktkurven-din-slik-ut-68127586

Den siste lenken legger ut nye ukesmenyer hver uke, og min storesøster ser veldig strengt over skulderen min og hvisker aggressivt «Tenk på dyrene, ikke bare penger, din lille fjott».

http://www.vegetarbloggen.no/

Hun har vel helt rett. Hvis jeg er heldig, gagner denne økonomiske vegetarismen mer enn bare lommeboken min. Med et utgangspunkt i sparing, har jeg fått med en liten smule altruisme på kjøpet. En deilig følelse, noe som virkelig anbefales. Prøv det selv da vel!